Kort fortalt: Hva er forskjellen på demens og depresjon?
Demens og depresjon er to forskjellige tilstander som kan gi mange av de samme symptomene hos eldre. Hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, redusert initiativ, sosial tilbaketrekning og endringer i daglig funksjon kan forekomme ved begge tilstandene.
Demens skyldes sykdom eller skade i hjernen som påvirker kognitive funksjoner og evnen til å mestre dagliglivet. Depresjon er en psykisk lidelse som kan påvirke både følelsesliv, tenkning, hukommelse og fysisk funksjon.
En viktig forskjell er at kognitiv svikt ved depresjon ofte kan bedres med behandling, mens demens vanligvis skyldes en underliggende hjernesykdom som gir vedvarende eller gradvis økende funksjonssvikt.
Det er imidlertid ikke alltid mulig å skille tilstandene fra hverandre ut fra symptomene alene. Depresjon og demens kan også forekomme samtidig.
En grundig medisinsk og alderspsykiatrisk vurdering kan derfor være nødvendig for å stille riktig diagnose og velge hensiktsmessig behandling.
Hva er forskjellen mellom demens og depresjon?
Demens er en samlebetegnelse for et syndrom der sykdom eller skade i hjernen fører til kognitiv svikt som påvirker selvstendigheten i dagliglivet.
De kognitive endringene kan omfatte hukommelse, språk, oppmerksomhet, orienteringsevne, dømmekraft og eksekutive funksjoner, som planlegging, problemløsning og organisering.
Blant de vanligste sykdommene som kan føre til demens, finner vi:
- Alzheimers sykdom
- Vaskulær demens
- Demens med Lewy-legemer
- Frontotemporal demens
- Parkinsons sykdom med demens
Les mer om demens hos eldre.
Depresjon er derimot en psykisk lidelse som kjennetegnes av vedvarende nedstemthet og/eller tap av interesse og glede.
Hos eldre kan depresjon også vise seg gjennom kroppslige plager, energitap, initiativløshet, søvnforstyrrelser og kognitive vansker.
En eldre person med depresjon kan derfor fremstå som glemsk, forvirret eller ute av stand til å mestre oppgaver som tidligere var enkle.
Det er viktig å understreke at hukommelsesproblemer ikke automatisk betyr demens, og at depresjon hos eldre ikke alltid viser seg som tydelig tristhet.
Demens vs. depresjon – de viktigste forskjellene
Kjennetegn | Demens | Depresjon |
Debut | Ofte gradvis over måneder eller år | Ofte over uker eller måneder |
Hovedsymptomer | Kognitiv svikt og redusert daglig funksjon | Nedstemthet, interessetap og energisvikt |
Hukommelse | Vansker med innlæring og gjenkalling, avhengig av demenstype | Vansker ofte knyttet til oppmerksomhet og konsentrasjon |
Innsikt | Kan være redusert, men varierer | Ofte tydelig bekymring for egen funksjon |
Initiativ | Apati og redusert evne til å igangsette aktiviteter | Initiativløshet på grunn av energitap og motivasjonssvikt |
Sykdomsforløp | Ofte gradvis progredierende | Kan variere og bedres ved behandling |
Behandling | Symptomlindring, tilrettelegging og sykdomsspesifikk behandling | Psykoterapi, legemidler og andre tiltak |
Prognose | Avhenger av underliggende sykdom | Mange opplever betydelig bedring |
Tabellen viser typiske forskjeller, ikke absolutte diagnostiske kjennetegn.
En person med demens kan ha god innsikt i egne vansker, mens alvorlig depresjon også kan gi betydelig funksjonssvikt og redusert sykdomsinnsikt.
Hvilke symptomer kan være like ved demens og depresjon?
Det er betydelig symptomoverlapping mellom depresjon og demens hos eldre.
Vanlige symptomer ved begge tilstandene er:
- Hukommelsesproblemer og glemsomhet
- Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet
- Langsommere tankeprosesser
- Manglende initiativ og motivasjon
- Sosial tilbaketrekning
- Søvnforstyrrelser
- Endringer i appetitt og aktivitetsnivå
- Redusert evne til å mestre daglige gjøremål
- Angst, uro eller irritabilitet
Det er derfor viktig å vurdere hvordan symptomene oppstod, hvordan de har utviklet seg, og hvilke funksjonsområder som er mest påvirket.
En enkelt hukommelsestest eller en kort samtale er ikke alltid tilstrekkelig til å avgjøre om symptomene skyldes depresjon, demens eller begge deler.
Kan depresjon føre til hukommelsessvikt hos eldre?
Ja. Depresjon kan føre til betydelige kognitive vansker, også hos personer som ikke har en demenssykdom.
Ved depresjon kan flere kognitive funksjoner bli påvirket.
Oppmerksomhet og konsentrasjon
Depresjon kan redusere evnen til å konsentrere seg og opprettholde oppmerksomheten over tid.
Når oppmerksomheten svikter, blir det vanskeligere å registrere og bearbeide ny informasjon. Personen kan derfor oppleve at samtaler, avtaler og beskjeder blir glemt.
Psykomotorisk tempo
Ved alvorlig depresjon kan både tankeprosesser og bevegelser bli langsommere. Dette betegnes som psykomotorisk retardasjon.
Personen kan bruke lang tid på å svare på spørsmål, ha vansker med å ta beslutninger og fremstå mentalt fraværende.
I alvorlige tilfeller kan dette gi et klinisk bilde som ligner betydelig kognitiv svikt.
Eksekutive funksjoner
Depresjon kan også påvirke evnen til å planlegge, organisere, ta beslutninger og gjennomføre oppgaver.
Dette kan gi vansker med økonomi, matlaging, medisinhåndtering og andre daglige aktiviteter.
Hukommelse
Ved depresjon er det ofte oppmerksomhet, informasjonsbearbeiding og gjenhenting av informasjon som er påvirket.
Ved Alzheimers sykdom er redusert evne til å lære og lagre ny informasjon ofte mer fremtredende, særlig tidlig i sykdomsforløpet.
Dette skillet er imidlertid ikke absolutt, og det finnes betydelig individuell variasjon.
Hva er depressiv pseudodemens?
Begrepet depressiv pseudodemens har tradisjonelt blitt brukt om en tilstand der alvorlig depresjon gir så uttalt kognitiv svikt at symptomene kan forveksles med demens.
Begrepet er historisk kjent, men brukes i dag med forsiktighet fordi det kan være misvisende.
Den kognitive svikten ved depresjon er reell, og enkelte pasienter kan ha vedvarende vansker selv etter at de depressive symptomene er bedret.
Dessuten kan depresjon opptre samtidig med en begynnende nevrodegenerativ sykdom.
Det er derfor mer presist å omtale tilstanden som depresjonsrelatert kognitiv svikt.
Ved slik kognitiv svikt kan pasienten oppleve:
- Uttalte hukommelsesproblemer
- Langsom tenkning
- Konsentrasjonsvansker
- Problemer med å gjennomføre daglige oppgaver
- Redusert initiativ
- Opplevelse av å ha mistet tidligere ferdigheter
Når depresjonen behandles, kan de kognitive symptomene bedres betydelig.
Dersom hukommelsesproblemene vedvarer etter vellykket depresjonsbehandling, bør det vurderes om det foreligger en underliggende nevrodegenerativ sykdom eller annen årsak til kognitiv svikt.
Kan depresjon være et tidlig tegn på demens?
Ja. Depresjon kan i enkelte tilfeller være et tidlig symptom på en begynnende demenssykdom.
Forholdet mellom depresjon og demens er sammensatt.
Depresjon kan være en selvstendig sykdom, opptre samtidig med demens eller være en del av de tidlige nevropsykiatriske symptomene ved en nevrodegenerativ sykdom.
Særlig ved depresjon som debuterer sent i livet, uten tidligere depressive episoder, kan det være aktuelt å vurdere om det samtidig foreligger kognitive endringer.
Det betyr ikke at eldre personer som utvikler depresjon, nødvendigvis vil få demens.
Vedvarende kognitive vansker, endret personlighet, økende funksjonssvikt eller manglende bedring til tross for adekvat depresjonsbehandling kan imidlertid gi grunnlag for videre utredning.
Kan man ha både depresjon og demens samtidig?
Ja. Depresjon forekommer også hos personer med demens.
En demenssykdom kan medføre endringer i hjernens funksjon som påvirker følelsesregulering, motivasjon og stemningsleie.
I tillegg kan opplevelsen av redusert selvstendighet, tap av ferdigheter og økende hjelpebehov bidra til depressive symptomer.
Når depresjon og demens forekommer samtidig, kan det være vanskelig å avgjøre hvor stor del av funksjonssvikten som skyldes hver tilstand.
Dette har betydning for behandlingen.
Selv om den underliggende demenssykdommen ikke kan kureres, kan behandling av en samtidig depresjon bidra til bedre livskvalitet, økt aktivitet og bedre daglig funksjon.
Det er derfor viktig at depressive symptomer hos personer med demens ikke automatisk blir forklart som en naturlig del av demenssykdommen.
Apati ved demens – når manglende initiativ ikke er depresjon
Apati er et vanlig symptom ved flere demenssykdommer og kan være vanskelig å skille fra depresjon.
Apati innebærer redusert motivasjon, initiativ og målrettet aktivitet.
En person med apati kan slutte å delta i sosiale aktiviteter, miste interessen for tidligere hobbyer og bli sittende passiv store deler av dagen.
Dette kan ligne depresjon, men det finnes viktige forskjeller.
Ved depresjon er nedstemthet, håpløshet, skyldfølelse eller tap av glede ofte fremtredende.
Ved apati kan personen fremstå følelsesmessig likegyldig uten nødvendigvis å oppleve tristhet eller psykisk lidelse.
Apati er særlig relevant ved frontotemporal demens, men forekommer også ved Alzheimers sykdom og andre nevrodegenerative tilstander.
Det er viktig å skille mellom apati og depresjon fordi behandlingsstrategiene kan være forskjellige.
Hvordan utvikler demens og depresjon seg over tid?
Sykdomsforløpet kan gi viktige diagnostiske holdepunkter.
Demens
De fleste nevrodegenerative demenssykdommer utvikler seg gradvis over måneder og år.
Ved Alzheimers sykdom er vansker med å huske ny informasjon ofte blant de første symptomene.
Ved frontotemporal demens kan endringer i personlighet, atferd, språk og sosial fungering være mer fremtredende enn hukommelsesproblemer.
Ved vaskulær kognitiv svikt kan sykdomsforløpet være mer varierende, og enkelte opplever en trinnvis forverring.
Depresjon
Depresjon kan utvikle seg over uker eller måneder, noen ganger i forbindelse med belastninger som tap av ektefelle, sosial isolasjon eller somatisk sykdom.
Hos andre oppstår depresjonen uten noen tydelig utløsende hendelse.
Depresjon kan være tilbakevendende eller langvarig, og alvorlig depresjon kan gi betydelig funksjonssvikt.
Bedring av kognitive symptomer etter depresjonsbehandling taler for at depresjonen har bidratt til funksjonssvikten, men utelukker ikke samtidig demens.
Hvordan utreder man demens og depresjon hos eldre?
En grundig utredning bør omfatte både psykiske symptomer, kognitiv funksjon, somatisk helse og endringer i dagliglivet.
Fastlegen vil ofte være første kontaktpunkt. Ved uklare eller sammensatte tilstander kan det være aktuelt med vurdering hos alderspsykiater, geriater eller annen relevant spesialist.
1. Klinisk samtale og sykehistorie
Utredningen starter med en grundig kartlegging av symptomene.
Legen vil blant annet undersøke:
- Når symptomene begynte
- Om endringene kom gradvis eller plutselig
- Om det foreligger tidligere depressive episoder
- Hvordan hukommelse og konsentrasjon har utviklet seg
- Om pasienten har mistet ferdigheter eller selvstendighet
- Om det har vært endringer i personlighet og atferd
- Om det foreligger søvnforstyrrelser, angst eller andre psykiske symptomer
Opplysninger fra pårørende kan være svært verdifulle, særlig når pasienten selv har begrenset innsikt i endringene.
2. Kognitiv testing
Kognitive undersøkelser kan bidra til å kartlegge hvilke funksjoner som er påvirket.
Aktuelle undersøkelser kan være:
- MMSE-NR3 (Mini Mental Status Evaluering)
- MoCA (Montreal Cognitive Assessment)
- Klokketest
- Trail Making Test A og B
- Andre nevropsykologiske tester ved behov
Testresultatene må tolkes i sammenheng med pasientens alder, utdanning, språk, kulturelle bakgrunn, syn, hørsel og psykiske tilstand.
En lav skår på en kognitiv test er ikke i seg selv tilstrekkelig for å stille en demensdiagnose.
Depresjon, angst, søvnmangel og andre sykdommer kan påvirke resultatene betydelig.
3. Kartlegging av depressive symptomer
Ved mistanke om depresjon vurderes blant annet nedstemthet, interessetap, energinivå, søvn, appetitt, skyldfølelse, håpløshet og eventuelle selvmordstanker.
Standardiserte kartleggingsverktøy kan være nyttige, eksempelvis Geriatric Depression Scale (GDS) eller Montgomery–Åsberg Depression Rating Scale (MADRS).
Ved etablert demens kan Cornell Scale for Depression in Dementia være et aktuelt hjelpemiddel.
Skalaene støtter den kliniske vurderingen, men erstatter ikke en diagnostisk samtale.
4. Somatisk undersøkelse og blodprøver
Flere kroppslige sykdommer kan gi symptomer som ligner depresjon eller kognitiv svikt.
Utredningen kan derfor omfatte blodprøver og undersøkelse med tanke på blant annet:
- Stoffskiftesykdom
- Vitamin B12-mangel
- Anemi
- Elektrolyttforstyrrelser
- Infeksjoner eller inflammatoriske tilstander
- Nyre- og leversykdom
- Andre relevante somatiske sykdommer
Valg av undersøkelser tilpasses det kliniske bildet.
5. Gjennomgang av legemidler
Legemidler kan bidra til tretthet, konsentrasjonsvansker, forvirring og hukommelsesproblemer.
Dette gjelder særlig legemidler med antikolinerg effekt, enkelte beroligende og søvnfremkallende medisiner samt kombinasjoner av flere legemidler.
En systematisk legemiddelgjennomgang er derfor viktig, særlig hos eldre med sammensatte sykdommer og polyfarmasi.
6. MR av hjernen og annen bildediagnostikk
Ved mistanke om demens kan MR caput bidra til å identifisere strukturelle forandringer i hjernen.
Undersøkelsen kan blant annet vise:
- Atrofi i hippocampus og mediale temporallapper
- Frontale eller temporale atrofiendringer
- Vaskulære forandringer
- Tidligere hjerneinfarkter
- Andre strukturelle årsaker til kognitiv svikt
MR kan støtte den diagnostiske vurderingen, men kan ikke alene avgjøre om en pasient har demens eller depresjon.
I utvalgte tilfeller kan FDG-PET, spinalvæskeundersøkelser eller blodbaserte biomarkører være aktuelle som ledd i spesialisert demensutredning.
Slike undersøkelser brukes etter individuell vurdering og er ikke nødvendige hos alle.
7. Oppfølging over tid
Noen ganger er det først gjennom behandling og oppfølging at det diagnostiske bildet blir tydeligere.
Ved depresjon med samtidig kognitiv svikt kan det være nyttig å gjenta kognitive undersøkelser etter at depresjonen er behandlet.
Dersom de kognitive symptomene vedvarer eller utvikler seg videre, kan dette gi grunnlag for ytterligere demensutredning.
Delirium – en viktig tilstand som ikke må forveksles med demens eller depresjon
Akutt forvirring hos eldre bør alltid tas alvorlig.
Delirium er en akutt forstyrrelse av oppmerksomhet og bevissthet som ofte utvikler seg over timer eller dager.
Tilstanden kan skyldes blant annet infeksjon, dehydrering, legemidler, stoffskifteforstyrrelser eller annen akutt somatisk sykdom.
Symptomene kan omfatte:
- Plutselig forvirring
- Svingende oppmerksomhet
- Desorientering
- Endret søvn- og våkenhetsrytme
- Hallusinasjoner
- Uro eller påfallende sløvhet
Delirium kan forekomme hos personer med demens, men kan også oppstå uten tidligere kognitiv sykdom.
Plutselig forvirring eller rask endring i mental funksjon krever rask medisinsk vurdering.
Ved akutt alvorlig sykdom, nedsatt bevissthet eller andre livstruende symptomer skal man ringe 113. Ved behov for rask legevurdering som ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig, kontaktes legevakt på 116 117.
Hvordan behandles depresjon hos eldre?
Depresjon hos eldre kan behandles, også når symptomene har vart lenge eller samtidig forekommer med somatisk sykdom.
Behandlingen tilpasses depresjonens alvorlighetsgrad, pasientens funksjonsnivå, øvrige sykdommer og individuelle ønsker.
Samtalebehandling
Psykologiske behandlingsmetoder, særlig kognitiv atferdsterapi og andre strukturerte samtalebehandlinger, kan være aktuelle.
Behandlingen kan bidra til å redusere negative tankemønstre, øke aktivitet og bedre mestring av belastninger.
Antidepressiva
Antidepressive legemidler kan være aktuelle ved moderat til alvorlig depresjon eller når andre tiltak ikke gir tilstrekkelig effekt.
Hos eldre må valg av legemiddel og dosering vurderes nøye med tanke på bivirkninger, interaksjoner, fallrisiko og somatisk sykdom.
Miljøtiltak og sosial støtte
Regelmessig døgnrytme, fysisk aktivitet tilpasset funksjonsnivå, sosial kontakt og meningsfulle aktiviteter kan inngå i behandlingen.
Sosial isolasjon, ensomhet og tap av nære relasjoner bør kartlegges og håndteres som en del av helhetsvurderingen.
Elektrokonvulsiv behandling (ECT)
Ved alvorlig depresjon, særlig ved psykotiske symptomer, alvorlig ernæringssvikt, uttalt psykomotorisk retardasjon eller behov for rask behandlingseffekt, kan ECT være aktuelt.
ECT er en etablert behandling for alvorlige depressive episoder og kan også være relevant hos eldre etter en grundig medisinsk vurdering.
Hvordan behandles demens hos eldre?
Behandlingen av demens avhenger av hvilken sykdom som ligger til grunn.
Ved Alzheimers sykdom og enkelte andre demenssykdommer kan legemidler som kolinesterasehemmere eller memantin være aktuelle.
Disse legemidlene kan hos noen pasienter gi symptomatisk bedring eller bidra til å stabilisere funksjonen i en periode, men de kurerer ikke sykdommen.
Andre viktige tiltak er tilrettelegging av hjemmet, struktur i hverdagen, fysisk og sosial aktivitet, støtte til pårørende og vurdering av hjelpebehov.
Ved samtidig depresjon må denne vurderes og behandles særskilt.
Antidepressiva har ikke like godt dokumentert effekt ved depresjon hos personer med demens som ved depresjon uten demens. Valg av behandling må derfor bygge på en individuell vurdering av symptomer, alvorlighetsgrad, risiko og forventet nytte.
Når bør man kontakte lege?
Det er grunn til å kontakte fastlegen dersom en eldre person utvikler vedvarende eller økende endringer i hukommelse, humør, atferd eller daglig funksjon.
Særlig relevante tegn er:
- Tiltakende hukommelsesproblemer
- Vansker med økonomi, medisiner eller andre kjente oppgaver
- Betydelig tap av interesse og initiativ
- Vedvarende nedstemthet eller håpløshet
- Endringer i personlighet eller sosial atferd
- Uttalt søvnforstyrrelse eller appetittendring
- Økende behov for hjelp i hverdagen
Ved selvmordstanker bør pasienten få en rask faglig vurdering. Ved akutt selvmordsfare kontaktes 113.
Hva kan pårørende gjøre ved mistanke om demens eller depresjon?
Pårørende er ofte de første som oppdager endringer i hukommelse, personlighet eller funksjonsnivå.
Det kan være nyttig å observere om personen glemmer avtaler, gjentar spørsmål, trekker seg tilbake fra sosiale aktiviteter eller ikke lenger mestrer tidligere kjente oppgaver.
Forsøk å legge merke til når endringene begynte, og om symptomene har utviklet seg gradvis eller plutselig.
Konkrete eksempler er ofte mer nyttige for legen enn generelle beskrivelser av at personen har blitt glemsk eller annerledes.
Pårørende bør samtidig være oppmerksomme på at eldre personer kan oppleve hukommelsesproblemer som skremmende eller belastende.
En respektfull tilnærming, der man tar personens egne opplevelser på alvor, er viktig.
Det bør unngås å trekke bastante konklusjoner om demens eller depresjon før en medisinsk vurdering er gjennomført.
Når kan en alderspsykiater være aktuell?
En psykiater med fordypning i alderspsykiatri har særlig kompetanse innen psykiske lidelser hos eldre og samspillet mellom psykiske symptomer, kognitiv funksjon, somatisk sykdom og legemiddelbehandling.
En alderspsykiatrisk vurdering kan være aktuell når:
- Det er uklart om kognitiv svikt skyldes depresjon eller demens.
- En eldre person har alvorlig eller langvarig depresjon.
- Hukommelsesproblemene vedvarer etter depresjonsbehandling.
- Det foreligger både psykiske symptomer og kognitiv funksjonssvikt.
- En person med demens utvikler betydelig depresjon, angst, uro eller atferdsendringer.
- Behandlingen er komplisert av flere sykdommer eller omfattende legemiddelbruk.
Formålet er å avklare mulige årsaker, vurdere behandlingsalternativer og bidra til en helhetlig plan for videre oppfølging.
Spesialistvurdering hos Alderspsykiater.no
Ved Alderspsykiater.no tilbys privat psykiatrisk spesialistvurdering av eldre med depresjon, hukommelsesproblemer, kognitiv svikt, mistanke om demens og andre alderspsykiatriske problemstillinger.
Dr. Mohammad Suleman Akram er spesialist i psykiatri med godkjent fordypning i alderspsykiatri som fordypningsområde.
Han har bred klinisk erfaring med utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre, herunder sammensatte tilstander der depresjon, demens, somatisk sykdom og legemiddelbruk kan påvirke hverandre.
En alderspsykiatrisk spesialistvurdering kan blant annet omfatte:
- Differensialdiagnostisk vurdering av depresjon og demens
- Utredning av hukommelsesproblemer og kognitiv svikt
- Vurdering av depresjon, angst, apati og atferdsendringer hos eldre
- Gjennomgang og vurdering av psykofarmakologisk behandling
- Vurdering av behov for videre undersøkelser og oppfølging
- Samarbeid med fastlege og øvrig helsetjeneste ved behov
Formålet er å bidra til en grundig diagnostisk avklaring og en individuelt tilpasset behandlingsplan.
Bestill time: Alderspsykiater.no
Se også priser og konsultasjonstyper.
Ofte stilte spørsmål om demens og depresjon hos eldre
Kan depresjon forveksles med demens?
Ja. Depresjon kan gi hukommelsesproblemer, langsom tenkning, konsentrasjonsvansker og betydelig funksjonssvikt. Dette kan ligne symptomer ved demens. En grundig vurdering er nødvendig for å skille tilstandene.
Kan hukommelsen bli normal igjen etter depresjon?
Hos mange bedres hukommelse og konsentrasjon når depresjonen behandles. Noen har imidlertid vedvarende kognitive vansker, og disse bør vurderes videre.
Hva er forskjellen på apati og depresjon?
Apati innebærer redusert motivasjon og initiativ uten nødvendigvis å være ledsaget av tristhet. Depresjon kjennetegnes særlig av nedstemthet og/eller tap av interesse og glede, ofte sammen med andre psykiske og kroppslige symptomer.
Kan depresjon føre til demens?
Depresjon er forbundet med økt risiko for senere demens i flere studier. Sammenhengen er imidlertid kompleks, og depresjon kan også være et tidlig symptom på en underliggende nevrodegenerativ sykdom. Det er derfor ikke riktig å konkludere med at depresjon i seg selv nødvendigvis forårsaker demens.
Hvordan vet man om en eldre person har depresjon eller demens?
Legen vurderer symptomutvikling, sykehistorie, daglig funksjon, kognitiv testing, psykiske symptomer og somatisk helse. Opplysninger fra pårørende og undersøkelser over tid kan være avgjørende.
Kan man ha demens uten hukommelsesproblemer?
Ja. Enkelte demenssykdommer kan tidlig i forløpet gi endringer i språk, atferd, personlighet eller eksekutive funksjoner før tydelige hukommelsesproblemer oppstår. Dette gjelder blant annet noen former for frontotemporal demens.
Er depresjon vanlig hos personer med demens?
Depressive symptomer forekommer relativt hyppig hos personer med demens. Det er viktig å skille mellom depresjon, apati og andre nevropsykiatriske symptomer fordi de kan kreve forskjellige tiltak.
Hvilke tester brukes for å skille demens fra depresjon?
Kognitive tester som MMSE, MoCA og klokketest kan benyttes sammen med depresjonskartlegging, klinisk undersøkelse og opplysninger om funksjonsnivå. Ingen enkelt test kan alene skille depresjon fra demens med sikkerhet.
Når bør en eldre person henvises til alderspsykiater?
En alderspsykiatrisk vurdering kan være aktuell ved diagnostisk usikkerhet, alvorlig depresjon, komplisert legemiddelbehandling eller samtidig kognitiv svikt og psykiske symptomer.
Oppsummering
Demens og depresjon hos eldre kan gi mange av de samme symptomene, men har forskjellige årsaker, sykdomsforløp og behandlingsmuligheter.
Depresjon kan føre til betydelig kognitiv svikt som i noen tilfeller ligner demens. Samtidig kan depresjon være et tidlig symptom på demens eller forekomme parallelt med en etablert demenssykdom.
Det er derfor viktig å unngå forhastede konklusjoner basert på hukommelsesproblemer, manglende initiativ eller endret atferd alene.
En helhetlig vurdering av psykisk helse, kognitiv funksjon, somatisk sykdom og utviklingen over tid er avgjørende for riktig diagnose og behandling.
Ved vedvarende eller økende symptomer bør fastlegen kontaktes. Ved sammensatte eller uklare tilstander kan en alderspsykiatrisk spesialistvurdering bidra til videre diagnostisk avklaring og behandlingsplanlegging.
Ønsker du en spesialistvurdering?
Hos Alderspsykiater.no møter du en spesialist i psykiatri med godkjent fordypning i alderspsykiatri.
