Vold mot eldre omfatter handlinger eller mangel på nødvendig omsorg som påfører en eldre person skade, lidelse eller krenkelse. Det kan dreie seg om fysisk eller psykisk vold, seksuelle overgrep, økonomisk utnyttelse eller omsorgssvikt. Overgrepene begås ofte av noen den eldre kjenner eller er avhengig av, og kan forbli skjult fordi den eldre ikke tør, kan eller ønsker å fortelle om det. Frykt, uforklarlige skader, endret atferd eller plutselige økonomiske endringer er tegn som bør tas på alvor og undersøkes nærmere.
Hva er vold mot eldre?
Vold mot eldre omfatter enkeltstående eller gjentatte handlinger – eller mangel på nødvendig omsorg – som påfører en eldre person skade, lidelse eller krenkelse. Det kan skje i hjemmet, i nære relasjoner eller i andre situasjoner der den eldre er avhengig av hjelp og omsorg. Den som utøver volden eller overgrepet, er ofte et familiemedlem, en partner, en bekjent eller en annen person den eldre kjenner og har tillit til.
Når vi hører ordet «vold», tenker vi gjerne først på fysisk vold. Vold og overgrep mot eldre kan imidlertid ta mange former. Det kan dreie seg om fysisk eller psykisk vold, seksuelle overgrep, økonomisk utnyttelse eller omsorgssvikt. Flere former kan forekomme samtidig, og noen kan være vanskelige å oppdage fordi de ikke etterlater synlige tegn.
Hvor utbredt er vold og overgrep mot eldre i Norge?
Den første nasjonale forekomststudien om vold og overgrep blant hjemmeboende eldre i Norge ble publisert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2017. Studien viste at mellom 6,8 og 9,2 prosent hadde vært utsatt for vold eller overgrep etter fylte 65 år. Basert på befolkningstallene på undersøkelsestidspunktet tilsvarte dette anslagsvis 56 500–76 000 hjemmeboende eldre.
Studien omfattet 2 463 personer i alderen 66–90 år, og datainnsamlingen ble gjennomført i første halvdel av 2016. Blant de 168 personene som rapporterte vold eller overgrep, var psykiske overgrep vanligst, etterfulgt av fysisk vold, seksuelle overgrep og økonomiske overgrep.
Vold mot eldre ser også ut til å være et betydelig skjult problem. Bare 11 av de voldsutsatte deltakerne oppga at de hadde vært i kontakt med hjelpeapparatet. Når eldre fortalte andre om situasjonen, var det først og fremst til familie.
I de fleste tilfellene var utøveren en person som sto den eldre nær. Blant dem som hadde vært utsatt etter fylte 65 år, var utøveren i en nær relasjon til omtrent åtte av ti. For vold og overgrep det siste året gjaldt dette omtrent ni av ti.
Tallene må tolkes i lys av at undersøkelsen ble gjennomført i 2016 og omfattet hjemmeboende eldre. De beskriver derfor ikke nødvendigvis dagens forekomst eller situasjonen blant eldre som bor på institusjon.
Hvem har økt risiko for å bli utsatt for vold som eldre?
Vold og overgrep kan ramme eldre uavhengig av helse, kjønn, økonomi eller livssituasjon. Enkelte forhold kan likevel øke sårbarheten. Dette gjelder blant annet fysisk eller kognitiv svikt, redusert mobilitet, kommunikasjonsvansker, sosial isolasjon og avhengighet av andre for hjelp i hverdagen. Belastninger hos pårørende eller andre omsorgspersoner kan også være en del av risikobildet.
Tidligere erfaringer med vold er også viktig. Vold i nære relasjoner kan fortsette inn i alderdommen, og personer som har vært utsatt tidligere i livet, kan fortsatt være utsatt når de blir eldre.
Personer med demens kan være særlig sårbare. Kognitiv svikt kan gjøre det vanskeligere å forstå situasjonen, sette grenser, søke hjelp eller fortelle sammenhengende om det som har skjedd. Samtidig kan opplysninger om vold eller overgrep feilaktig bli forklart som symptomer på demens. Bekymringer og endringer i atferd bør derfor tas på alvor og vurderes konkret, også når personen har betydelig kognitiv svikt.
Hvilke former for vold og overgrep kan eldre bli utsatt for?
Vold og overgrep mot eldre kan ta mange former, og flere typer kan forekomme samtidig. Det kan dreie seg om fysisk vold, psykisk vold, seksuelle overgrep, økonomisk utnyttelse eller omsorgssvikt. Noen former etterlater synlige tegn, mens andre kan være vanskelige å oppdage og pågå over lang tid uten at omgivelsene blir klar over det.
Fysisk vold
Fysisk vold mot eldre kan innebære å bli slått, dyttet, sparket, ristet eller utsatt for unødvendig fastholding. Det kan også dreie seg om annen fysisk maktbruk som påfører smerte, skade eller frykt.
Legemidler kan også misbrukes, for eksempel dersom de gis uten medisinsk grunnlag eller brukes for å kontrollere eller passivisere en person. Samtidig kan blåmerker, fall og andre skader hos eldre ha medisinske eller tilfeldige årsaker. Uforklarlige eller gjentatte skader bør derfor vurderes nærmere, særlig dersom forklaringen ikke stemmer med skademønsteret.
Psykisk vold mot eldre
Psykisk vold kan bestå av trusler, ydmykelser, krenkelser, verbal aggresjon, manipulasjon, kontroll eller tvungen sosial isolasjon. Den eldre kan for eksempel bli hindret i å ha kontakt med familie og venner, truet med å miste hjelp eller bolig, eller gjentatte ganger bli nedvurdert og gjort redd.
Psykisk vold kan være særlig vanskelig å oppdage fordi den ofte ikke etterlater synlige skader. Endringer som frykt, uro, tilbaketrekning eller at personen blir uvanlig stille i nærvær av en bestemt person, kan gi grunn til å undersøke situasjonen nærmere.
Hvordan oppdager man psykisk vold mot eldre?
Psykisk vold etterlater ofte ingen synlige skader og kan derfor være vanskelig å oppdage. Det er særlig viktig å være oppmerksom på endringer i hvordan den eldre oppfører seg i nærheten av bestemte personer.
Tegn som kan gi grunn til bekymring, er blant annet:
- at personen blir redd, stille, anspent eller uvanlig tilbakeholden i nærheten av en bestemt person
- at vedkommende vegrer seg for å svare på spørsmål, ser mot en annen person før hen svarer eller virker redd for å si noe «feil»
- plutselig redusert selvtillit, sosial tilbaketrekning eller økt engstelse
- at personen ikke lenger får ta egne beslutninger eller blir kontrollert i kontakten med familie og venner
Ingen av disse tegnene beviser i seg selv at det foregår psykisk vold. Det er først og fremst endringer og mønstre over tid som bør føre til nærmere vurdering.
Økonomiske overgrep mot eldre
Økonomiske overgrep innebærer at en annen person urettmessig bruker eller tilegner seg den eldres penger, eiendeler eller økonomiske ressurser. Det kan også dreie seg om press eller manipulasjon for å få den eldre til å overføre penger, endre testament, gi fullmakter eller inngå økonomiske avtaler.
Slike overgrep kan være vanskelige å oppdage, særlig dersom personen som håndterer økonomien samtidig er et familiemedlem eller en annen den eldre er avhengig av.
Hva er tegn på økonomiske overgrep mot eldre?
Flere forhold kan gi grunn til å undersøke om en eldre person blir økonomisk utnyttet:
- plutselige eller uforklarlige uttak og overføringer fra bankkonto
- uventede endringer i fullmakter eller hvem som disponerer økonomien
- penger, verdisaker eller andre eiendeler som forsvinner
- ubetalte regninger til tross for tilstrekkelig inntekt eller oppsparte midler
- en person som plutselig viser uvanlig stor interesse for den eldres økonomi, eiendom eller arv
- en levestandard som ikke samsvarer med den eldres kjente økonomiske situasjon
Slike forhold er ikke nødvendigvis bevis på økonomiske overgrep, men uforklarlige endringer bør undersøkes nærmere.
Seksuelle overgrep
Seksuelle overgrep mot eldre omfatter seksuelle handlinger eller kontakt uten frivillig samtykke, samt situasjoner der personen ikke er i stand til å forstå eller ta stilling til den seksuelle handlingen.
Overgrepene kan være vanskelige å oppdage. Den eldre kan vegre seg for å fortelle om det på grunn av skam, frykt, avhengighet av overgriperen eller problemer med å kommunisere. Ved demens eller annen kognitiv svikt kan det i tillegg være vanskelig å beskrive hendelsen eller forklare hva som har skjedd.
Uforklarlige skader, smerter eller blødninger i underlivet, plutselig frykt for bestemte personer eller markerte atferdsendringer kan gi grunn til nærmere vurdering.
Omsorgssvikt
Omsorgssvikt innebærer at en eldre person ikke får dekket grunnleggende behov for nødvendig omsorg og hjelp. Det kan for eksempel dreie seg om utilstrekkelig mat og drikke, mangelfull hygiene, manglende medisinsk oppfølging, feil håndtering av legemidler eller at personen ikke får nødvendig hjelp til daglige aktivitet
Hva er tegnene på vold mot eldre?
Vold og overgrep mot eldre kan være vanskelig å oppdage. Tegnene er ikke alltid tydelige, og flere av dem kan også skyldes sykdom, kognitiv svikt eller andre endringer i livssituasjonen. Ett enkelt tegn er derfor ikke nødvendigvis uttrykk for overgrep. Det er særlig uforklarlige endringer, gjentatte hendelser eller et mønster av flere tegn som bør vekke bekymring.
Type tegn | Hva bør man være oppmerksom på? |
Fysiske tegn | Uforklarlige blåmerker, sår eller andre skader, gjentatte fall eller skader der forklaringen ikke stemmer med funnene |
Psykiske og emosjonelle tegn | Ny eller økende frykt, uro, nedstemthet, sosial tilbaketrekning eller at personen blir påfallende stille eller anspent i nærheten av en bestemt person |
Atferdsmessige og sosiale tegn | Plutselige atferdsendringer, søvn- eller appetittendringer, tap av interesse for vanlige aktiviteter eller redusert kontakt med familie og venner |
Tegn på økonomisk utnyttelse | Uforklarlige uttak eller pengeoverføringer, endringer i fullmakter, manglende penger eller verdisaker, ubetalte regninger eller andre økonomiske endringer som personen ikke kan forklare |
Tegn på omsorgssvikt | Vekttap eller dehydrering, mangelfull hygiene, uegnede klær, manglende medisiner eller medisinsk oppfølging, ubehandlede helseproblemer eller uforsvarlige boforhold |
Ingen av disse tegnene alene beviser at en eldre person blir utsatt for vold eller overgrep. Nye eller uforklarlige endringer bør likevel tas på alvor, særlig dersom flere tegn opptrer samtidig eller den eldre virker redd for en bestemt person.
Hvorfor forteller ikke eldre alltid om vold eller overgrep?
Det kan være svært vanskelig å fortelle andre om vold og overgrep, særlig når den som utøver volden er en person den eldre er glad i, stoler på eller er avhengig av. At en eldre person ikke forteller om overgrep, betyr derfor ikke at overgrep ikke forekommer.
Det kan være flere grunner til at en eldre person ikke søker hjelp:
- Frykt: Personen kan være redd for nye trusler eller represalier dersom hen forteller hva som skjer.
- Skam og skyldfølelse: Noen skammer seg over situasjonen eller bebreider seg selv for det som har skjedd.
- Avhengighet: Den som utøver volden kan samtidig hjelpe med mat, medisiner, personlig stell, økonomi eller transport.
- Lojalitet og følelsesmessige bånd: Det kan være vanskelig å fortelle om vold når den som utøver den er ektefelle, partner, barn, barnebarn eller en annen nærstående.
- Frykt for konsekvensene: Noen er redde for å miste boligen, kontakten med familien eller muligheten til å bo hjemme dersom hjelpeapparatet involveres.
- Problemer med å kommunisere: Demens, annen kognitiv svikt, afasi, hørselstap eller språklige utfordringer kan gjøre det vanskeligere å fortelle hva som har skjedd.
Det er derfor viktig å skape en trygg situasjon der den eldre får anledning til å snakke uten at andre svarer på vedkommendes vegne.
Hvorfor kan vold være vanskeligere å oppdage hos eldre med demens?
Vold og overgrep kan være særlig vanskelig å oppdage hos personer med demens. Symptomer som uro, frykt, irritabilitet, tilbaketrekning og endret atferd kan skyldes demenssykdommen, men kan også være reaksjoner på smerter, sykdom, belastninger eller overgrep.
Kognitiv svikt kan dessuten gjøre det vanskeligere å huske detaljer, plassere hendelser i riktig rekkefølge eller forklare tydelig hva som har skjedd. Forklaringen kan variere fra gang til gang uten at dette i seg selv betyr at opplysningene er uriktige.
Derfor bør nye eller uforklarlige endringer ikke automatisk tilskrives demens. Ny frykt for en bestemt person, uforklarlige skader, plutselig endret atferd eller tydelig ubehag i bestemte situasjoner bør undersøkes nærmere.
Vurderingen må samtidig være bred. Hos personer med demens kan endret atferd også skyldes blant annet smerter, infeksjon, delirium, legemiddelbivirkninger eller andre medisinske forhold.
Hvordan kan vold påvirke eldres psykiske helse?
Vold og overgrep kan få betydelige psykiske konsekvenser, og reaksjonene kan fortsette også etter at overgrepene har opphørt.
Mulige reaksjoner omfatter:
- angst, frykt og vedvarende utrygghet
- nedstemthet og depressive symptomer
- søvnproblemer og mareritt
- sosial tilbaketrekning og tap av interesse for vanlige aktiviteter
- skyld- og skamfølelse
- traumerelaterte symptomer, som påtrengende minner, unngåelse og økt vaktsomhet
Hos eldre som allerede har psykiske eller kognitive helseproblemer, kan det være krevende å avgjøre hva som skyldes grunnsykdommen og hva som er en reaksjon på vold, omsorgssvikt eller andre belastninger. En grundig medisinsk og psykisk helsevurdering kan derfor være nødvendig.
Hva kan du gjøre hvis du mistenker vold eller overgrep mot en eldre person?
Dersom du er bekymret for en eldre person, bør du ta bekymringen på alvor uten å konkludere før situasjonen er nærmere undersøkt.
- Snakk med personen på tomannshånd dersom det er mulig og trygt. Still åpne spørsmål som «Hvordan har du det hjemme?» eller «Er det noen som gjør deg redd eller behandler deg på en måte du ikke ønsker?».
- Lytt uten å presse. La personen fortelle med egne ord og unngå å stille mange ledende spørsmål.
- Ikke konfronter en mulig voldsutøver dersom dette kan øke risikoen for den eldre.
- Dokumenter konkrete observasjoner. Noter for eksempel tidspunkt, skader, endringer i atferd og hva personen selv har fortalt.
- Søk råd. Fastlege, legevakt, kommunale tjenester, krisesenter eller TryggEst der kommunen har dette tilbudet, kan være aktuelle kontaktpunkter.
- Ikke kontakt pårørende automatisk. Dersom det er uklart hvem som står bak overgrepene, kan en nærstående selv være involvert.
- Handle raskt ved akutt fare. Ring politiet på 112 dersom situasjonen er alvorlig og akutt. Ring 113 dersom det er behov for akutt medisinsk hjelp.
Du trenger ikke selv å bevise at det har skjedd et overgrep før du søker råd eller hjelp.
Hvor kan eldre og pårørende få hjelp?
Det finnes flere steder å henvende seg ved mistanke om vold eller overgrep:
- Fastlegen kan vurdere skader, psykiske eller fysiske helseendringer og behovet for videre oppfølging.
- Legevakt på 116 117 kan kontaktes når hjelpen ikke kan vente til fastlegen er tilgjengelig.
- TryggEst finnes i en rekke kommuner og arbeider med å forebygge, avdekke og håndtere vold og overgrep mot voksne som kan være i en sårbar livssituasjon.
- Krisesenter kan gi råd, støtte og beskyttelse til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.
- Vold- og overgrepslinjen (VO-linjen) 116 006 er et døgnåpent tilbud for personer over 18 år som opplever vold eller overgrep i nære relasjoner.
- Politiet kan kontaktes på 112 når situasjonen er alvorlig og akutt. Ved mindre akutte henvendelser kan politiet kontaktes på 02800.
- 113 skal brukes ved behov for akutt medisinsk hjelp.
Når bør du kontakte lege?
Kontakt fastlege dersom en eldre person har uforklarlige skader, tydelige endringer i fysisk eller psykisk helse, vekttap, mangelfull hygiene eller andre tegn som kan skyldes omsorgssvikt eller overgrep.
Legen kan undersøke om det finnes medisinske forklaringer på funnene, dokumentere skader og vurdere behovet for videre helsehjelp eller andre tiltak.
Dersom fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente, kan legevakten kontaktes på 116 117. Ved akutt og alvorlig medisinsk tilstand ringes 113.
Når bør du kontakte politiet?
Ring 112 dersom det pågår vold eller overgrep, den eldre er i umiddelbar fare, eller situasjonen på annen måte er alvorlig og akutt.
Ved behov for kontakt med politiet når situasjonen ikke er akutt, kan politiet kontaktes på 02800.
Ved alvorlig skade eller annen akutt medisinsk situasjon skal du ringe 113.
Konklusjon
Vold og overgrep mot eldre viser seg ikke alltid gjennom ett tydelig tegn. Ofte er det endringer eller et mønster over tid som vekker bekymring: uforklarlige skader, ny frykt for en bestemt person, sosial tilbaketrekning, mangelfull omsorg eller økonomiske disposisjoner som den eldre ikke kan forklare.
Samtidig kan mange av disse tegnene ha andre årsaker. Sykdom, demens, delirium, depresjon og fysisk funksjonssvikt kan gi lignende endringer. Mistanke om overgrep bør derfor tas på alvor uten at man trekker forhastede konklusjoner.
Ved akutt fare må sikkerheten komme først. I andre situasjoner kan samtale med den eldre, medisinsk vurdering og kontakt med relevante hjelpeinstanser bidra til å avklare situasjonen.
Dersom det samtidig er spørsmål om demens, depresjon, angst, traumesymptomer, atferdsendringer eller annen psykisk sykdom hos en eldre person, kan en alderspsykiatrisk vurdering være aktuelt.
Hos Alderspsykiater.no tilbyr vi spesialistvurdering av psykiske og kognitive problemstillinger hos eldre. En slik vurdering erstatter ikke politi, akutt helsehjelp eller kommunale beskyttelsestiltak ved mistanke om vold eller overgrep.
Ofte stilte spørsmål
Hvordan vet jeg om en eldre person blir utsatt for vold?
Uforklarlige skader, ny frykt eller uro, sosial tilbaketrekning, tydelige atferdsendringer, mangelfull omsorg eller uforklarlige økonomiske endringer kan være tegn. Ett enkelt funn beviser ikke at det foregår vold, men flere tegn eller et tydelig mønster bør undersøkes nærmere.
Hva bør jeg gjøre hvis jeg mistenker at en forelder blir utsatt for vold?
Snakk med personen i en trygg situasjon, helst uten andre til stede. Lytt uten å presse, og dokumenter konkrete observasjoner. Fastlege, legevakt, TryggEst, krisesenter eller andre relevante tjenester kan kontaktes for råd. Ved alvorlig og akutt fare ringes politiet på 112.
Kan personer med demens bli utsatt for vold?
Ja. Personer med demens kan være særlig sårbare for vold, overgrep og omsorgssvikt. Samtidig kan det være vanskeligere å oppdage hva som har skjedd fordi kognitiv svikt kan påvirke hukommelse, kommunikasjon og atferd. Nye eller uforklarlige endringer bør derfor vurderes nærmere.
Hvorfor forteller ikke eldre om vold eller overgrep?
Frykt, skam, avhengighet og lojalitet til den som utøver volden er mulige årsaker. Noen frykter også å miste hjemmet eller kontakten med familien. Demens, afasi, hørselstap og andre kommunikasjonsvansker kan gjøre det ytterligere vanskelig å fortelle om det som har skjedd.
Regnes omsorgssvikt som en form for overgrep?
Omsorgssvikt regnes som en form for vold eller overgrep mot risikoutsatte voksne når en person ikke får den hjelpen og omsorgen vedkommende trenger. Det kan for eksempel dreie seg om utilstrekkelig mat og drikke, personlig hygiene, nødvendig helsehjelp eller trygghet. Årsaken og omstendighetene må vurderes konkret.
Hvor kan jeg få hjelp hvis jeg mistenker vold eller overgrep mot eldre?
Du kan kontakte fastlegen, legevakt på 116 117, kommunens sosiale - ambulante team dersom kommunen deltar i ordningen, krisesenter eller Vold- og overgrepslinjen på 116 006. Ved alvorlig og akutt fare ringes politiet på 112, og ved behov for akutt medisinsk hjelp ringes 113.
