Den viktigste forskjellen mellom delirium og demens er hvordan symptomene starter og utvikler seg.
Delirium oppstår akutt, vanligvis i løpet av timer eller få dager. Oppmerksomheten svikter, symptomene svinger ofte gjennom døgnet, og personen kan være betydelig mer forvirret enn vanlig.
Demens utvikler seg vanligvis gradvis, over måneder eller år, med vedvarende svekkelse av hukommelse eller andre kognitive funksjoner og etter hvert redusert evne til å fungere selvstendig i hverdagen.
En person med demens kan også utvikle delirium. Ny eller plutselig forverret forvirring hos en eldre person bør derfor vurderes som mulig delirium inntil en akutt årsak er avklart.
Oversikt
En eldre person blir plutselig forvirret, kjenner kanskje ikke igjen familien og oppfører seg annerledes enn vanlig. Er dette demens eller delirium?
Det kan være vanskelig å skille tilstandene fordi både delirium og demens kan gi forvirring, desorientering, hukommelsesproblemer og endret atferd. Forskjellen ligger særlig i debut, forløp og oppmerksomhet.
Delirium er en akutt tilstand som ofte skyldes sykdom, legemidler eller andre belastninger på kroppen. Demens skyldes derimot sykdom eller skade i hjernen og utvikler seg vanligvis langt langsommere.
Utfordringen blir større fordi delirium er særlig vanlig hos personer som allerede har demens.
I denne artikkelen forklarer vi forskjellene mellom delirium og demens, hvilke symptomer du bør se etter, vanlige årsaker, behandling og når det er nødvendig å søke rask medisinsk hjelp.
Hva er delirium?
Delirium, også kalt akutt forvirringstilstand, er en akutt forstyrrelse av oppmerksomhet og kognitiv funksjon.
Tilstanden utvikler seg vanligvis i løpet av timer eller få dager. Et karakteristisk trekk er at symptomene svinger gjennom døgnet. Personen kan virke forholdsvis klar på ett tidspunkt og være betydelig mer forvirret noen timer senere.
Vanlige kjennetegn er:
- redusert evne til å holde oppmerksomheten
- desorientering
- endret tenkning og forståelse
- endret søvn–våken-rytme
- varierende grad av våkenhet
- uro eller uvanlig passivitet
- hallusinasjoner hos enkelte
Delirium forekommer særlig hos eldre og skrøpelige personer, blant annet i forbindelse med akutt sykdom, sykehusinnleggelse og kirurgi.
Delirium skyldes som regel en underliggende medisinsk eller annen utløsende årsak. Tilstanden kan gå tilbake når årsaken behandles, men det er viktig å være klar over at bedringen ikke alltid skjer raskt eller fullstendig. Hos enkelte eldre kan symptomene vedvare i uker eller lenger.
Hva er demens?
Demens er en samlebetegnelse for sykdommer som fører til vedvarende svekkelse av kognitive funksjoner og redusert funksjon i dagliglivet.
Symptomene utvikler seg vanligvis gradvis over måneder eller år.
Tidlige tegn kan blant annet være:
- problemer med å huske nylige hendelser
- gjentatte spørsmål
- problemer med å finne ord
- redusert orienteringsevne
- problemer med økonomi, medisiner eller avtaler
- endringer i dømmekraft, initiativ eller personlighet
Hukommelsessvikt er vanlig ved blant annet Alzheimers sykdom, men demens begynner ikke alltid med hukommelsesproblemer. Ved enkelte demenssykdommer kan endringer i språk, atferd, visuospatial funksjon eller eksekutive funksjoner komme først.
Demens er heller ikke én bestemt sykdom. Alzheimers sykdom, vaskulær demens, Lewy-body-demens og frontotemporal demens er eksempler på sykdommer som kan føre til demens.
Hva er forskjellen mellom delirium og demens?
Debut
Delirium utvikler seg vanligvis i løpet av timer til få dager.
Demens utvikler seg som regel over måneder eller år.
Forløp
Ved delirium svinger symptomene ofte betydelig gjennom dagen. Personen kan være klarere om morgenen og svært forvirret senere samme dag.
Ved demens er utviklingen vanligvis langt mer gradvis.
Oppmerksomhet
Svekket oppmerksomhet er et kjennetegn ved delirium.
Personen kan ha problemer med å følge en samtale, holde tråden eller konsentrere seg om en enkel oppgave.
Ved mild eller tidlig demens kan oppmerksomheten være relativt godt bevart, selv om dette varierer mellom ulike demenssykdommer og sykdomsstadier.
Våkenhet
Delirium kan påvirke graden av våkenhet. Personen kan være uvanlig søvnig og vanskelig å engasjere, eller motsatt svært urolig.
Ved tidlig demens er våkenhetsnivået vanligvis relativt stabilt.
Årsak
Delirium utløses ofte av en akutt medisinsk tilstand, legemidler, abstinens, kirurgi eller andre fysiologiske belastninger.
Demens skyldes sykdom eller skade i hjernen.
Mulighet for bedring
Delirium kan gå tilbake dersom den utløsende årsaken identifiseres og behandles, men forløpet varierer.
De vanligste demenssykdommene er kroniske og progredierende. Behandling kan imidlertid redusere symptomer, behandle tilleggsvansker og bidra til best mulig funksjon og livskvalitet.
Delirium vs demens
Kjennetegn | Delirium | Demens |
Debut | Timer til få dager | Vanligvis måneder til år |
Forløp | Svinger ofte betydelig gjennom døgnet | Vanligvis gradvis utvikling |
Oppmerksomhet | Tydelig svekket | Kan være relativt bevart tidlig |
Våkenhet | Kan være redusert eller svingende | Vanligvis stabil tidlig |
Årsak | Akutt sykdom, legemidler, kirurgi, metabolsk forstyrrelse m.m. | Sykdom eller skade i hjernen |
Varighet | Ofte dager til uker, men kan vare lenger | Langvarig |
Bedring | Ofte mulig når årsaken behandles | Vanligvis kronisk/progredierende |
Hva er hovedsymptomene på delirium og demens?
Delirium og demens har flere overlappende symptomer. Det er derfor viktig å se på hvordan og når symptomene oppstod, ikke bare hvilke symptomer personen har.
Symptomer på delirium
Vanlige symptomer inkluderer:
- plutselig forvirring
- redusert oppmerksomhet
- vansker med å følge en samtale
- desorientering for tid og sted
- tydelige variasjoner i symptomene gjennom døgnet
- hallusinasjoner
- vrangforestillinger hos enkelte
- uorganisert eller usammenhengende tale
- endret søvn–våken-rytme
- uro og rastløshet
- uvanlig døsighet eller passivitet
- skiftende våkenhetsnivå
Det er viktig å være oppmerksom på hypoaktivt delirium. Personen blir da ikke nødvendigvis urolig, men kan i stedet bli stille, søvnig, langsom og mindre interessert i omgivelsene. Denne formen kan være vanskeligere å oppdage.
Symptomer på demens
Vanlige symptomer inkluderer:
- gradvis svekket hukommelse
- gjentatte spørsmål
- problemer med språk eller ordleting
- vansker med planlegging og problemløsning
- problemer med økonomi, medisiner og avtaler
- problemer med å orientere seg
- redusert dømmekraft
- endringer i initiativ og aktivitetsnivå
- personlighets- eller atferdsendringer
- økende behov for hjelp i dagliglivet
Symptomene varierer betydelig avhengig av hvilken demenssykdom personen har.
Symptomer som særlig taler for delirium
Det som sterkest bør vekke mistanke om delirium, er en tydelig endring fra personens vanlige funksjonsnivå i løpet av kort tid.
Kjennetegn | Delirium | Demens |
Forvirring | Akutt debut og ofte svingende | Vanligvis gradvis utvikling |
Oppmerksomhet | Markert svekket | Ofte bedre bevart tidlig |
Våkenhet | Kan variere betydelig | Vanligvis stabil tidlig |
Søvnrytme | Ofte tydelig forstyrret | Kan være påvirket |
Hallusinasjoner | Kan oppstå akutt | Forekommer ved enkelte demenssykdommer |
Kognitiv svikt | Akutt endring fra tidligere nivå | Vedvarende og vanligvis gradvis progredierende |
Symptomer som kan forekomme ved begge tilstander
Både delirium og demens kan gi:
- forvirring
- hukommelsesproblemer
- desorientering
- søvnproblemer
- endret atferd
- hallusinasjoner
- problemer med kommunikasjon
Det er derfor sykehistorien og tidsforløpet er avgjørende.
Hva er vanlige årsaker til delirium?
Delirium har ofte flere samtidige årsaker, særlig hos skrøpelige eldre.
Mulige utløsende faktorer inkluderer:
- infeksjoner
- dehydrering
- elektrolyttforstyrrelser
- lavt oksygennivå
- lavt eller svært høyt blodsukker
- nyre- eller leversvikt
- smerter
- urinretensjon
- obstipasjon
- kirurgi og anestesi
- legemiddelbivirkninger
- kombinasjoner av mange legemidler
- brå seponering av alkohol eller enkelte beroligende legemidler
- søvnmangel
- immobilitet
- akutt hjernesykdom, som hjerneslag
- annen alvorlig akutt sykdom
Ukjente omgivelser og sykehusinnleggelse kan bidra til forvirring hos sårbare eldre, men man bør ikke konkludere med at miljøskiftet alene forklarer en akutt mental endring før medisinske årsaker er vurdert.
Kan urinveisinfeksjon gi delirium?
Infeksjon kan utløse delirium hos eldre, men forvirring alene betyr ikke nødvendigvis at personen har urinveisinfeksjon.
Bakterier i urinen uten symptomer er vanlig hos eldre. Et positivt funn i urinprøven må derfor vurderes sammen med symptomer, kliniske funn og andre mulige årsaker til delirium.
Dette er viktig for å unngå både feilbehandling med antibiotika og at andre alvorlige årsaker til forvirringen overses.
Kan delirium og demens oppstå samtidig?
Ja.
Demens er faktisk en viktig risikofaktor for delirium. En person med kjent demens kan derfor bli betydelig mer forvirret enn vanlig når vedkommende for eksempel får en infeksjon, blir dehydrert, gjennomgår en operasjon eller reagerer på et legemiddel.
Dette omtales ofte som delirium ved samtidig demens.
Det viktigste spørsmålet for familien kan være:
«Er personen annerledes enn han eller hun pleier å være?»
En plutselig forverring bør ikke automatisk forklares med at «demensen har blitt verre».
Hva er behandlingen av delirium og demens?
Behandlingen er svært forskjellig fordi årsakene er forskjellige.
Behandling av delirium
Det viktigste ved delirium er å finne og behandle årsaken.
Utredningen tilpasses situasjonen og kan blant annet omfatte:
- klinisk undersøkelse
- gjennomgang av legemidler
- blodprøver
- vurdering av væskestatus
- vurdering av oksygenering
- vurdering av smerter
- undersøkelse for urinretensjon eller obstipasjon
- vurdering av mulig infeksjon
- EKG
- bildediagnostikk når det foreligger indikasjon
CT eller MR av hjernen er ikke nødvendig ved alle tilfeller av delirium, men kan være aktuelt ved blant annet mistanke om hjerneslag, hodeskade, fokalnevrologiske symptomer eller når årsaken fortsatt er uklar.
Samtidig er ikke-medikamentelle tiltak viktige:
- rolige og oversiktlige omgivelser
- klokke og kalender
- dagslys på dagtid
- best mulig søvn om natten
- mobilisering
- tilstrekkelig mat og drikke
- briller og høreapparat når personen bruker dette
- kjente personer rundt pasienten når det er mulig
Beroligende eller antipsykotiske legemidler er ikke rutinebehandling av selve deliriet. Slike legemidler kan i enkelte situasjoner være aktuelle ved alvorlig uro eller fare, men krever individuell medisinsk vurdering.
Behandling av demens
Behandlingen av demens avhenger av hvilken sykdom som ligger bak, symptomene og personens funksjonsnivå.
En demensutredning kan blant annet inneholde:
- samtale med pasienten
- informasjon fra pårørende
- vurdering av funksjon i dagliglivet
- kognitive undersøkelser, for eksempel MMSE-NR3 eller MoCA
- somatisk og nevrologisk vurdering
- blodprøver
- CT eller MR av hjernen
- mer spesialiserte undersøkelser ved behov
Personer med demens bør også følges med tanke på sykdommer og andre belastninger som kan utløse delirium.
Når bør du kontakte lege?
Plutselig forvirring hos en eldre person bør vurderes raskt av helsepersonell.
Søk rask medisinsk hjelp dersom personen:
- plutselig blir betydelig mer forvirret enn vanlig
- blir uvanlig søvnig eller vanskelig å vekke
- får nye hallusinasjoner eller betydelig uro
- har feber eller andre tegn på akutt sykdom
- får pustevansker
- får nye lammelser, talevansker eller andre symptomer på hjerneslag
- nylig har falt eller slått hodet
- har fått en tydelig mental endring etter oppstart eller endring av legemidler
Ved alvorlige symptomer eller mistanke om en akutt, alvorlig tilstand skal 113 kontaktes. I andre akutte situasjoner hvor fastlegen ikke er tilgjengelig, kan legevakt kontaktes på 116 117.
Ved gradvis utvikling av hukommelsesproblemer eller andre kognitive endringer over måneder bør personen vanligvis vurderes av fastlege med tanke på videre demensutredning.
Vurdering hos alderspsykiater
Når bildet er sammensatt, kan det være behov for en bredere vurdering.
Dette kan være særlig aktuelt når det er vanskelig å skille mellom:
- demens og depresjon
- demens og psykose
- delirium og underliggende demens
- legemiddelbivirkninger og kognitiv sykdom
- flere samtidige årsaker til kognitiv svikt
Ved akutt oppstått forvirring bør imidlertid somatisk sykdom og andre akutte årsaker vurderes først. En planlagt privat spesialistkonsultasjon skal ikke erstatte nødvendig akuttmedisinsk vurdering.
Konklusjon
Den viktigste forskjellen mellom delirium og demens er tidsforløpet.
Delirium oppstår akutt og kjennetegnes særlig av sviktende oppmerksomhet og svingende symptomer. Demens utvikler seg vanligvis gradvis og gir vedvarende kognitiv og funksjonell svikt.
Tilstandene kan samtidig forekomme hos samme person. Personer med demens har faktisk særlig høy risiko for delirium.
Derfor bør en plutselig endring hos en person med kjent demens ikke uten videre tolkes som progresjon av demenssykdommen.
Akutt forvirring hos eldre bør alltid tas på alvor og vurderes med tanke på en underliggende medisinsk årsak.
Ofte stilte spørsmål
Hva er det viktigste tegnet som skiller delirium fra demens?
Tidsforløpet og oppmerksomheten er særlig viktige. Delirium oppstår akutt og gir typisk betydelig svikt i oppmerksomheten. Demens utvikler seg vanligvis gradvis.
Hvilke tiltak bør iverksettes ved plutselig forvirring?
Plutselig forvirring hos en eldre person bør vurderes raskt av helsepersonell. Ved alvorlig påvirket allmenntilstand, redusert bevissthet eller andre akutte faresignaler skal 113 kontaktes.
Kan delirium gå over?
Ja. Mange blir betydelig bedre når den underliggende årsaken behandles. Hos eldre og skrøpelige personer kan symptomene imidlertid vare i uker eller noen ganger lenger, og ikke alle kommer umiddelbart tilbake til tidligere funksjonsnivå.
Hvor lenge varer delirium?
Varigheten varierer. Hos noen varer delirium bare noen dager, mens andre kan ha symptomer i flere uker eller lenger.
Øker demens risikoen for delirium?
Ja. Demens er en av de viktigste risikofaktorene for delirium.
Kan en person ha delirium uten å være urolig?
Ja. Ved hypoaktivt delirium kan personen være stille, passiv, langsom og søvnig. Denne formen kan være lett å overse.
Hvordan diagnostiseres delirium?
Diagnosen bygger på sykehistorien, klinisk vurdering og dokumentasjon av en akutt og svingende endring i blant annet oppmerksomhet og kognitiv funksjon. Strukturerte verktøy som 4AT kan brukes som støtte i vurderingen.
Kan delirium gi langvarige problemer?
Ja. Selv om delirium ofte kan gå tilbake, er tilstanden forbundet med økt risiko for funksjonstap og senere kognitiv svikt, særlig hos eldre og personer som allerede har kognitiv sykdom.
Hvordan skiller man delirium fra raskt progredierende demens?
Et forløp over timer eller få dager med tydelig svingende oppmerksomhet taler mer for delirium. Ved rask kognitiv forverring over uker eller måneder må også andre nevrologiske, medisinske og psykiatriske årsaker vurderes.
Hvor kan delirium og demens vurderes?
Akutt oppstått forvirring bør først vurderes av fastlege, legevakt eller sykehus avhengig av alvorlighetsgrad. Ved mistanke om demens eller et mer sammensatt alderspsykiatrisk sykdomsbilde kan videre utredning foregå hos fastlege og ved behov i geriatrisk, nevrologisk eller alderspsykiatrisk spesialisthelsetjeneste. På Alderspsykiater.no tilbys alderspsykiatrisk vurdering av eldre med kognitive og psykiske symptomer. Ved mistanke om akutt delirium må nødvendig somatisk og akuttmedisinsk vurdering gjennomføres først.
Trenger jeg henvisning for å bestille time hos Alderspsykiater.no?
Nei. Du kan bestille privat konsultasjon uten henvisning fra fastlege.
