Tidlige symptomer på demens med Lewy-legemer (Lewy body-demens) omfatter ofte tilbakevendende synshallusinasjoner, svingende oppmerksomhet og årvåkenhet, REM-søvnatferdsforstyrrelse (å handle ut drømmer) og parkinsonisme med blant annet stivhet og langsomme bevegelser. Fordi symptomene kan ligne på både Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og enkelte psykiatriske tilstander, kan diagnosen være utfordrende å stille tidlig. Tidlig utredning gjør det lettere å stille riktig diagnose, starte passende behandling og gi god oppfølging.
Innledning
Å oppleve at en eldre forelder eller annen nærstående får endringer i tenkning, synsopplevelse eller bevegelser kan være bekymringsfullt. Demens med Lewy-legemer (Lewy body-demens) kjennetegnes ofte av fire sentrale symptomer: svingende oppmerksomhet og kognitiv funksjon, tilbakevendende synshallusinasjoner, REM-søvnatferdsforstyrrelse og parkinsonisme med blant annet stivhet og langsomme bevegelser.
Fordi symptomene kan ligne på Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom eller andre tilstander, kan diagnosen være vanskelig å stille i en tidlig fase. Denne artikkelen forklarer de vanligste tidlige symptomene på demens med Lewy-legemer, hvorfor de kan være vanskelige å kjenne igjen, og når det er viktig å oppsøke lege for en vurdering.
Hva er demens med Lewy-legemer?
Demens med Lewy-legemer (også kalt Lewy body-demens) er en progressiv nevrodegenerativ sykdom. Sykdommen skyldes opphopning av proteinet alfa-synuklein i nervecellene. Disse proteinavleiringene kalles Lewy-legemer og forstyrrer hjernens normale funksjon. Over tid påvirkes blant annet oppmerksomhet, hukommelse, synsoppfatning, bevegelse, søvn og humør.
Demens med Lewy-legemer er den nest vanligste degenerative demenssykdommen etter Alzheimers sykdom og utgjør omtrent 15–20 % av alle demenstilfeller. De fleste som får sykdommen, er over 70 år.
Det skilles mellom to nært beslektede tilstander:
- Demens med Lewy-legemer (DLB): Kognitive symptomer, synshallusinasjoner og svingende oppmerksomhet oppstår før eller samtidig med parkinsonisme.
- Parkinsons sykdom med demens (PDD): Parkinsonsymptomer har vært til stede i minst ett år før demens utvikles. Dette omtales ofte som ettårsregelen og brukes for å skille de to tilstandene.
Begge tilstandene skyldes opphopning av alfa-synuklein og har mange felles symptomer, men de klassifiseres forskjellig ut fra rekkefølgen symptomene oppstår.
Hvorfor er de tidlige symptomene på demens med Lewy-legemer lette å overse?
De tidlige symptomene på demens med Lewy-legemer er ofte subtile og kan variere fra dag til dag. En person kan virke velfungerende én dag og ha tydelige problemer med oppmerksomhet eller tenkning den neste. Derfor tenker mange familier ikke på demens i starten.
Sykdommen kan også ligne både Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og enkelte psykiatriske lidelser, noe som kan gjøre den vanskelig å kjenne igjen tidlig.
Flere forhold bidrar til at symptomene lett overses:
- Svingende symptomer: Oppmerksomhet, årvåkenhet og kognitiv funksjon kan variere betydelig fra time til time eller fra dag til dag.
- Mildt hukommelsestap: Hukommelsen er ofte mindre påvirket tidlig enn ved Alzheimers sykdom. Vansker med oppmerksomhet, planlegging og synsoppfatning kan være mer fremtredende.
- Forsinket parkinsonisme: Muskelstivhet, langsomme bevegelser og andre parkinsonsymptomer kan oppstå måneder eller år etter de første kognitive symptomene.
Denne kombinasjonen av varierende symptomer og et annerledes sykdomsbilde enn ved Alzheimers sykdom gjør at diagnosen ofte kan være utfordrende å stille i en tidlig fase.
Hva er de vanligste tidlige symptomene?
De tidlige symptomene på demens med Lewy-legemer deles ofte inn i fire hovedområder: oppmerksomhet og kognitiv funksjon, synsoppfatning, søvn og bevegelse. Ikke alle opplever de samme symptomene, og både type og alvorlighetsgrad varierer fra person til person.
Endringer i oppmerksomhet og tenkning
- Et av de mest karakteristiske tidlige symptomene er svingninger i oppmerksomhet og årvåkenhet. Personen kan virke klar og velfungerende én periode, for så å bli uvanlig forvirret, ukonsentrert eller langsom senere samme dag.
Vanlige kognitive symptomer er:
- Problemer med planlegging, organisering og å gjøre flere ting samtidig.
- Vansker med å bedømme avstander, orientere seg eller gjenkjenne kjente gjenstander (visuospatiale og visuoperseptive vansker).
- Langsommere tenkning og redusert evne til problemløsning og beslutningstaking.
- Konsentrasjonsvansker og problemer med å følge en samtale.
- Hukommelsesproblemer, som ofte er mindre fremtredende i tidlig fase enn ved Alzheimers sykdom.
Hos mange er det oppmerksomhets- og visuospatiale vanskene, snarere enn hukommelsestapet, som er de første tegnene på sykdommen.
Synshallusinasjoner
Tilbakevendende synshallusinasjoner er et av de mest karakteristiske tidlige symptomene på demens med Lewy-legemer. Opptil 80 % av pasientene opplever slike hallusinasjoner i løpet av sykdomsforløpet.
Hallusinasjonene er ofte detaljerte og gjentakende. Mange beskriver at de ser mennesker, dyr eller gjenstander som ikke er der. Noen har innsikt i at opplevelsene ikke er virkelige, mens andre opplever dem som helt ekte. Hallusinasjonene kan være ufarlige, men kan også føre til uro eller frykt.
Søvnforstyrrelser
REM-søvnatferdsforstyrrelse (RBD) er et av de viktigste kjennetegnene ved demens med Lewy-legemer og kan oppstå flere år før de første kognitive symptomene hos enkelte.
Tilstanden innebærer at personen fysisk utagerer drømmene sine under REM-søvn. Typiske tegn er:
- Snakker, roper eller skriker under søvn.
- Sparker, slår eller gjør andre bevegelser som følger drømmeinnholdet.
- Faller ut av sengen eller skader seg selv eller sengepartneren.
- Har livlige og ofte dramatiske drømmer.
Mange opplever også økt søvnighet på dagtid eller en fragmentert nattesøvn.
Bevegelsesendringer (parkinsonisme)
Mange med demens med Lewy-legemer utvikler etter hvert parkinsonisme, det vil si bevegelsessymptomer som ligner dem man ser ved Parkinsons sykdom. Vanlige symptomer er:
- Muskelstivhet (rigiditet)
- Langsomme bevegelser (bradykinesi)
- Subbende eller ustø gange
- Nedsatt ansiktsmimikk
- Skjelving (tremor), selv om dette ofte er mindre fremtredende enn ved Parkinsons sykdom
Hos noen oppstår bevegelsessymptomene tidlig i sykdomsforløpet, mens de hos andre kommer senere. Tidspunktet symptomene oppstår, er også viktig når leger skal skille mellom demens med Lewy-legemer og Parkinsons sykdom med demens.
Bekymret for symptomer på demens med Lewy-legemer?
Opplever du eller en av dine nærmeste symptomer som kan være forenlige med demens med Lewy-legemer, kan en tidlig medisinsk vurdering være nyttig. Hos Alderspsykiater.no tilbyr vi utredning, diagnostisk vurdering og rådgivning ved mistanke om demenssykdom hos eldre. Du kan bestille time direkte uten henvisning.
Hvilke andre symptomer kan forekomme?
Demens med Lewy-legemer kan også påvirke andre deler av kroppen enn hjernen. Mange utvikler symptomer fra det autonome nervesystemet, som styrer automatiske funksjoner som blodtrykk, fordøyelse, blærefunksjon og temperaturregulering.
Andre symptomer kan være:
- Depresjon, angst eller apati (manglende initiativ og motivasjon).
- Blodtrykksfall når man reiser seg (ortostatisk hypotensjon), som kan gi svimmelhet eller besvimelse.
- Redusert luktesans.
- Forstoppelse eller langsom fordøyelse.
- Urinveisplager, som hastverk eller vansker med å tømme blæren.
- Uttalte svingninger i oppmerksomhet og årvåkenhet gjennom dagen.
Disse symptomene kan oppstå flere år før demens blir tydelig og skyldes at sykdommen påvirker både hjernen og det autonome nervesystemet.
Hva er forskjellen mellom demens med Lewy-legemer og Alzheimers sykdom?
Demens med Lewy-legemer og Alzheimers sykdom er begge vanlige demenssykdommer, men de har ofte ulike symptombilder, særlig i den tidlige fasen.
Ved demens med Lewy-legemer er tilbakevendende synshallusinasjoner, svingende oppmerksomhet, REM-søvnatferdsforstyrrelse og parkinsonisme vanlige tidlige kjennetegn. Ved Alzheimers sykdom er gradvis hukommelsessvikt vanligvis det mest fremtredende tidlige symptomet, mens hallusinasjoner og bevegelsessymptomer oftest oppstår senere i sykdomsforløpet.
Tabellen nedenfor oppsummerer noen av de viktigste forskjellene mellom demens med Lewy-legemer og Alzheimers sykdom.
Funksjon | Demens med Lewy-legemer (DLB) | Alzheimers sykdom |
Hukommelse | Ofte mindre fremtredende i tidlig fase | Vanligvis det første og mest fremtredende symptomet |
Oppmerksomhet og årvåkenhet | Svinger ofte gjennom dagen | Vanligvis mer stabil i tidlig fase |
Synshallusinasjoner | Vanlige og ofte tidlige | Mindre vanlige i tidlig fase |
Bevegelsessymptomer (parkinsonisme) | Vanlige og kan oppstå tidlig | Oppstår vanligvis sent i sykdomsforløpet |
REM-søvnatferdsforstyrrelse | Vanlig | Uvanlig |
Hvordan diagnostiseres demens med Lewy-legemer?
Det finnes ingen enkelt test som kan bekrefte demens med Lewy-legemer. Diagnosen stilles på bakgrunn av sykehistorie, klinisk undersøkelse, kognitive tester og eventuelle støtteundersøkelser.
Utredningen starter vanligvis hos fastlegen med en basal demensutredning. Denne omfatter blant annet en samtale om symptomer og funksjon, opplysninger fra pårørende, kognitive tester, klinisk undersøkelse og blodprøver for å utelukke andre årsaker til kognitiv svikt. Ved mistanke om demens med Lewy-legemer henvises pasienten ofte til en spesialist, for eksempel en alderspsykiater, geriater eller nevrolog.
Videre utredning kan omfatte:
- Kognitive tester eller en nevropsykologisk undersøkelse for å vurdere hukommelse, oppmerksomhet, visuospatiale funksjoner og eksekutive funksjoner.
- Søvnundersøkelse (polysomnografi) ved mistanke om REM-søvnatferdsforstyrrelse.
- MR av hjernen for å utelukke andre sykdommer som kan gi lignende symptomer.
- DAT-SPECT ved behov, som kan påvise redusert dopamintransport og støtte diagnosen demens med Lewy-legemer.
- Nevrologisk undersøkelse for å vurdere parkinsonisme, blant annet muskelstivhet, langsomme bevegelser og balanse.
Opplysninger fra pårørende er ofte svært viktige fordi symptomene kan variere betydelig gjennom dagen, og personen selv ikke alltid er klar over alle endringene.
Det finnes ingen blodprøve eller hjerneskanning som alene kan bekrefte demens med Lewy-legemer. Diagnosen stilles ved å vurdere det samlede symptombildet opp mot etablerte kliniske diagnosekriterier.
Når bør du oppsøke lege ved symptomer på demens?
Vedvarende endringer i hukommelse, tenkning, bevegelse eller atferd bør vurderes av lege, særlig hos personer over 65 år. Tidlig utredning kan bidra til å avklare årsaken til symptomene, utelukke andre behandlingsbare tilstander og sikre riktig oppfølging.
Du bør kontakte fastlegen dersom du eller en av dine nærmeste opplever:
- Tilbakevendende synshallusinasjoner.
- Svingende oppmerksomhet eller perioder med uttalt forvirring som varierer gjennom dagen.
- Ny muskelstivhet, langsomme bevegelser eller subbende gange.
- REM-søvnatferdsforstyrrelse, som å rope, slå eller sparke under søvn.
- Gjentatte fall, svimmelhet eller besvimelse, særlig ved oppreisning.
Fastlegen kan gjennomføre en basal demensutredning og ved behov henvise videre til en alderspsykiater, geriater eller nevrolog for nærmere vurdering.
Finnes det behandling for demens med Lewy-legemer?
Det finnes ingen kur for demens med Lewy-legemer, men behandling kan lindre symptomer, opprettholde funksjon og bidra til bedre livskvalitet. Behandlingen tilpasses den enkelte og består ofte av en kombinasjon av legemidler, rehabilitering og praktiske tiltak i hverdagen.
Legemidler
Ved kognitive symptomer kan kolinesterasehemmere, som donepezil eller rivastigmin, være aktuelle og bidra til å bedre oppmerksomhet, hallusinasjoner og daglig funksjon hos noen pasienter.
Ved parkinsonisme kan levodopa forsøkes for å redusere stivhet og langsomme bevegelser, men behandlingen må balanseres nøye fordi den hos enkelte kan forverre hallusinasjoner eller andre psykiatriske symptomer.
Personer med demens med Lewy-legemer kan være særlig følsomme for enkelte antipsykotiske legemidler. Disse kan gi alvorlige bivirkninger, og eventuell behandling bør derfor vurderes av lege med erfaring innen sykdommen.
Ikke-medikamentell behandling
Ikke-medikamentelle tiltak er en viktig del av behandlingen og kan ha stor betydning for funksjon og livskvalitet.
Aktuelle tiltak er blant annet:
- Fysioterapi for å bedre balanse, gangfunksjon og redusere fallrisiko.
- Ergoterapi for å tilrettelegge hjemmet og støtte daglige aktiviteter.
- Logopedi ved tale-, kommunikasjons- eller svelgevansker.
- Regelmessig fysisk aktivitet tilpasset funksjonsnivå.
- Faste daglige rutiner og et rolig, forutsigbart miljø for å redusere uro og forvirring.
- God oppfølging og støtte til pårørende.
Målet med behandlingen er å lindre symptomer, opprettholde selvstendighet lengst mulig og gi best mulig livskvalitet for både pasienten og de nærmeste.
Oppsummering
Svingende oppmerksomhet og årvåkenhet, tilbakevendende synshallusinasjoner, REM-søvnatferdsforstyrrelse og parkinsonisme er blant de mest karakteristiske tidlige symptomene på demens med Lewy-legemer. Fordi symptomene kan variere gjennom dagen og ligne på både Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og enkelte psykiatriske lidelser, kan diagnosen være utfordrende å stille i en tidlig fase. Tidlig utredning gjør det lettere å stille riktig diagnose, starte passende behandling og planlegge god oppfølging.
Ofte stilte spørsmål
Hva er det første tegnet på demens med Lewy-legemer?
Det finnes ikke ett enkelt symptom som alltid kommer først. Hos mange er REM-søvnatferdsforstyrrelse, svingende oppmerksomhet eller tilbakevendende synshallusinasjoner blant de tidligste tegnene. Andre utvikler først milde kognitive eller parkinsonistiske symptomer.
Kan demens med Lewy-legemer forveksles med en psykiatrisk lidelse?
Ja. Tidlige synshallusinasjoner, depresjon, angst eller svingende kognitiv funksjon kan gjøre at sykdommen i starten kan ligne enkelte psykiatriske lidelser. Derfor er en grundig medisinsk utredning viktig.
Er demens med Lewy-legemer arvelig?
Hos de fleste oppstår sykdommen uten kjent arvelig årsak. Enkelte genetiske varianter kan øke risikoen, men de fleste som utvikler demens med Lewy-legemer har ingen tydelig familiehistorie, og genetiske risikovarianter betyr ikke at sykdommen nødvendigvis vil utvikles.
