Innledning
Demens er ikke én enkelt sykdom. Det er en samlebetegnelse for symptomer som påvirker hukommelse, tenkning, språk og atferd. Hvilken type demens en person har, har stor betydning for både symptomer, utvikling og behandling.
Ulike typer demens påvirker forskjellige deler av hjernen. De gir ulike symptomer og responderer forskjellig på behandling. Derfor er riktig diagnose ikke bare en formalitet – det er grunnlaget for god behandling og riktig oppfølging.
Mange familier hører ordet «demens» og antar at alle former for demens er like. Det stemmer ikke.
Denne artikkelen forklarer de vanligste demens typer, forskjellene mellom dem og hvorfor typen demens er viktig for behandling og støtte.
Hva er demens?
Demens er en samlebetegnelse for symptomer som påvirker hukommelse, tenkning, språk, orienteringsevne og atferd. Symptomene er alvorlige nok til å påvirke daglig funksjon og utvikler seg vanligvis gradvis over tid.
Demens oppstår når hjerneceller blir skadet av sykdom eller skade.
Hvor vanlig er demens?
Demens er langt vanligere enn mange er klar over. Globalt lever over 55 millioner mennesker med demens. I Norge lever om lag 101 000 personer med demens, de fleste over 65 år.
Hva er de forskjellige typene demens?
Det finnes mange typer demens, og hver type påvirker hjernen på forskjellige måter. Her er de vanligste formene.
Alzheimers sykdom
Alzheimers sykdom er den vanligste typen demens og står for rundt 60–70 % av alle demenstilfeller. Sykdommen skyldes unormale proteinavleiringer i hjernen som gradvis skader og ødelegger hjerneceller.
Alzheimers sykdom utvikler seg gradvis. I tidlige stadier kan personen ofte fungere relativt godt med noe støtte. Etter hvert blir hukommelsestapet mer alvorlig, og personen kan miste evnen til å klare daglige aktiviteter selvstendig.
Tidlige tegn på Alzheimers sykdom
- Å glemme nylige hendelser eller samtaler
- Å miste oversikten over tid og dato
- Vansker med å finne ord
- Å feilplassere gjenstander ofte
Det finnes ingen kur mot Alzheimers sykdom, men enkelte medisiner kan hos noen gi symptomlindring eller stabilisering i en periode.
Vaskulær demens
Vaskulær demens er den nest vanligste typen demens.
Tilstanden skyldes redusert blodtilførsel til hjernen. Den kan oppstå etter hjerneslag eller som følge av sykdommer som over tid skader blodårene.
Vaskulær demens utvikler seg ofte trinnvis. Personen kan være stabil i en periode før det oppstår en plutselig forverring etter en ny vaskulær hendelse.
Tidlige tegn på vaskulær demens
- Vansker med planlegging og problemløsning
- Langsom tenkning
- Forvirring
- Endringer i humør og personlighet
- Fysiske symptomer som svakhet eller ustøhet
Det finnes ingen spesifikke medisiner som kurerer vaskulær demens. Behandlingen retter seg mot årsaken, for eksempel kontroll av blodtrykk, diabetes og hjertesykdom, for å redusere risikoen for videre skade.
Demens med lewylegemer
Demens med lewylegemer er en av de vanligste typene demens etter Alzheimers sykdom og vaskulær demens.
Sykdommen skyldes opphopning av et unormalt protein i hjernen. Proteinavleiringene danner såkalte lewylegemer som skader hjernecellene.
Demens med lewylegemer deler trekk med både Alzheimers sykdom og Parkinsons sykdom, noe som gjør tilstanden kompleks.
Tidlige tegn på demens med lewylegemer
- Livlige og skremmende synshallusinasjoner
- Store svingninger i oppmerksomhet og årvåkenhet
- Bevegelsesproblemer
- REM-søvnforstyrrelse
Demens med lewylegemer utvikler seg ofte raskere enn Alzheimers sykdom.
Personer med denne typen demens kan være særlig følsomme for antipsykotiske medisiner, og feil behandling kan føre til alvorlige bivirkninger.
Frontotemporal demens
Frontotemporal demens påvirker frontal- og temporallappene i hjernen. Disse områdene styrer blant annet personlighet, atferd, språk og følelsesregulering.
Tilstanden rammer ofte personer i 40-, 50- og 60-årene.
Frontotemporal demens kan utvikle seg raskere enn Alzheimers sykdom, og hukommelsen kan være relativt bevart tidlig i sykdomsforløpet.
Tidlige tegn på frontotemporal demens
- Betydelige endringer i personlighet og atferd
- Tap av empati eller sosial forståelse
- Upassende eller impulsiv atferd
- Gjentakende handlinger
- Vansker med språk og ordforståelse
Det finnes foreløpig ingen medisiner som bremser frontotemporal demens. Behandlingen fokuserer på symptomlindring, struktur og støtte til kommunikasjon og atferd.
Demens ved Parkinsons sykdom
Mange personer med Parkinsons sykdom utvikler etter hvert demens. Dette kalles demens ved Parkinsons sykdom.
Tilstanden har flere fellestrekk med demens med lewylegemer og skyldes lignende unormale proteinavleiringer i hjernen. Demenssymptomene oppstår vanligvis flere år etter at Parkinsons sykdom har debutert.
Demens ved Parkinsons sykdom påvirker blant annet hukommelse, oppmerksomhet, problemløsning og evnen til å planlegge og organisere hverdagen. Mange opplever også endringer i søvn, humør og synsoppfatning.
Tidlige tegn på demens ved Parkinsons sykdom
- Problemer med hukommelse og konsentrasjon
- Langsom tenkning
- Vansker med planlegging og problemløsning
- Synshallusinasjoner
- Økende forvirring eller redusert oppmerksomhet
- Søvnforstyrrelser og økt tretthet
Det finnes ingen kur mot demens ved Parkinsons sykdom, men enkelte medisiner kan hos noen redusere kognitive symptomer og bedre funksjon i hverdagen.
Hvordan skiller de ulike demenstypene seg fra hverandre?
Demenstype | Primært påvirket område | Utvikling | Hallusinasjoner | Bevegelsesproblemer | Hukommelsespåvirkning |
Alzheimers sykdom | Hukommelse | Gradvis | Sjeldent tidlig | Vanligvis sent | Ja |
Vaskulær demens | Tenkning og planlegging | Trinnvis | Sjeldent | Noen ganger | Varierende |
Demens med lewylegemer | Oppmerksomhet og bevegelse | Variabel | Vanlig | Tidlig og tydelig | Ofte |
Frontotemporal demens | Personlighet og atferd | Ofte raskere | Mindre vanlig | Vanligvis sent | Ofte lite tidlig |
Demens ved Parkinsons sykdom | Oppmerksomhet, bevegelse og eksekutive funksjoner | Gradvis | Vanlig | Tydelige og tidlige | Varierende |
Hvorfor er typen demens viktig for behandling?
Typen demens påvirker hele behandlingsforløpet. Det handler ikke bare om å sette en diagnose.
Riktig diagnose avgjør:
- Hvilke medisiner som kan hjelpe
- Hvilke medisiner som kan være skadelige
- Hvordan sykdommen sannsynligvis vil utvikle seg
- Hvilke symptomer som krever mest oppfølging
- Hvilken støtte familien trenger
Feil diagnose kan føre til feil behandling. Ved enkelte typer demens kan dette gi alvorlige bivirkninger eller forverring.
Hva inkluderer en demensvurdering?
En grundig demensvurdering ser på hele situasjonen, ikke bare hukommelsen.
En spesialistvurdering inkluderer ofte:
- Kognitiv testing
- Fysisk undersøkelse og blodprøver for å utelukke andre årsaker
- Hjerneavbildning med MR eller CT
- Gjennomgang av medisiner
ig demensvurdering ser på hele situasjonen, ikke bare hukommelsen.
En spesialistvurdering inkluderer ofte:
Målet er ikke bare å bekrefte demens, men å identifisere hvilken type demens personen har.
Kan demens behandles?
Regelmessig fysisk aktivitet, selv milde aktiviteter som gåturer, har dokumentert effekt på angst.
Behandling kan:
- Gi symptomlindring og bedre funksjon i hverdagen
- Hos noen bremse symptomutviklingen i en periode
- Redusere risikoen for ytterligere skade ved vaskulær demens
- Forebygge farlige medisinreaksjoner ved demens med lewylegemer
- Gi støtte til både personen og familien gjennom sykdomsforløpet
Tidlig diagnose gir flere muligheter for behandling og planlegging, samtidig som personen fortsatt kan delta i beslutninger om egen omsorg.
Praktiske trinn hvis du er bekymret for demens
- Ikke vent med å søke hjelp
- Snakk med fastlegen og be om henvisning til spesialistvurdering
- Notér hvilke symptomer du har observert og hvordan de har utviklet seg
- Ta gjerne med et familiemedlem til vurderingen
Avsluttende tanker
Ensomhet kan forsterke angst. Regelmessig og meningsfull sosial kontakt er derfor et viktig tiltak for mange eldre.
Typen demens har stor betydning. Tidspunktet for diagnosen har også betydning.
Riktig diagnose er ikke slutten på prosessen. Det er starten på riktig behandling og støtte.
Hvis du er bekymret for hukommelse, atferd eller kognitiv funksjon hos en eldre person, kan du kontakte alderspsykiater.no for en spesialistvurdering.
Ofte stilte spørsmål
Hva er den vanligste typen demens?
Alzheimers sykdom er den vanligste typen og står for 60–70 % av alle demenstilfeller.
Kan man ha mer enn én type demens?
Ja. Blandet demens, ofte en kombinasjon av Alzheimers sykdom og vaskulær demens, er relativt vanlig.
Er demens det samme som Alzheimers sykdom?
Nei. Alzheimers sykdom er én type demens. Demens er en samlebetegnelse for flere ulike sykdommer som påvirker hukommelse, tenkning og atferd.
I hvilken alder starter demens vanligvis?
Demens er vanligst etter fylte 65 år, men enkelte former kan oppstå tidligere, også hos personer i 40- og 50-årene.
Hvordan bestiller jeg en demensvurdering på alderspsykiater.no?
Du kan kontakte alderspsykiater.no direkte for å bestille en spesialistvurdering.
