Demens og Parkinson – hvordan Parkinsons sykdom kan føre til demens

Demens og Parkinson

Parkinsons sykdom og demens kan henge sammen. Parkinsons sykdom kan føre til kognitiv svikt og demens, men dette skjer ikke hos alle. Risikoen og tidspunktet for når kognitive symptomer eventuelt oppstår, varierer betydelig fra person til person.

Ved demens ved Parkinsons sykdom utvikles demens etter at Parkinsons sykdom allerede er etablert. Dersom demens oppstår før eller omtrent samtidig med parkinsonismen, vurderes i stedet demens med Lewy-legemer. Den såkalte ettårsregelen brukes klinisk for å skille mellom disse tilstandene.

Kognitiv svikt ved Parkinsons sykdom utvikler seg vanligvis gradvis. Dersom en person med Parkinsons sykdom plutselig blir forvirret eller får en rask endring i oppmerksomhet eller våkenhet, bør man vurdere delirium eller en annen akutt årsak. Dette bør vurderes raskt av helsepersonell.

Hva er sammenhengen mellom Parkinsons og demens?

Parkinsons sykdom er en nevrologisk sykdom som først og fremst forbindes med motoriske symptomer som langsomme bevegelser, stivhet og skjelving. Sykdommen kan imidlertid også påvirke områder og nettverk i hjernen som er viktige for blant annet oppmerksomhet, planlegging, hukommelse og romforståelse. Derfor kan noen personer med Parkinsons sykdom utvikle kognitiv svikt.

Graden av kognitiv svikt varierer betydelig fra person til person. Noen får milde kognitive vansker, mens andre etter hvert utvikler demens. Det er ikke alle med Parkinsons sykdom som utvikler demens, og hos den enkelte kan man ikke med sikkerhet forutsi om eller når demens vil oppstå.

Demens ved Parkinsons sykdom innebærer at den kognitive svikten er blitt så uttalt at den påvirker personens selvstendighet og fungering i dagliglivet. Diagnosen brukes når Parkinsons sykdom er etablert før demensutviklingen. Dersom demens oppstår før eller omtrent samtidig med parkinsonismen, vurderes i stedet demens med Lewy-legemer. Den såkalte ettårsregelen brukes klinisk for å skille mellom disse tilstandene.

Kan Parkinson føre til demens?

Ja. Parkinsons sykdom kan føre til kognitiv svikt og demens, men risikoen og sykdomsforløpet varierer betydelig fra person til person. Ikke alle med Parkinsons utvikler demens.

Parkinsons sykdom er blant annet forbundet med unormal opphopning av proteinet alfa-synuklein i nerveceller. Når sykdomsforandringene påvirker flere områder og nettverk i hjernen som er viktige for blant annet oppmerksomhet, planlegging, hukommelse og romforståelse, kan personen utvikle kognitiv svikt. Hos noen blir den kognitive svikten etter hvert så uttalt at den påvirker selvstendighet og daglig fungering, og da kan det foreligge demens ved Parkinsons sykdom.

Hvor vanlig er demens hos personer med Parkinson?

Risikoen for demens ved Parkinsons sykdom varierer betydelig. Nyere forskning tyder på at demens kan utvikle seg senere og være mindre vanlig de første årene etter Parkinson-diagnosen enn eldre studier har antydet.

I en studie fra 2024 hadde omkring 9–15 % av personer som nylig hadde fått Parkinsons sykdom, utviklet demens etter ti års oppfølging. Andelen varierte avhengig av hvordan kognitiv funksjon ble vurdert. I en annen gruppe, som besto av personer som allerede hadde levd med Parkinsons sykdom en stund, utviklet 47 % demens. Median tid fra Parkinson-diagnose til demens var omtrent 15 år.

Tallene viser at det ikke finnes ett bestemt sykdomsforløp som gjelder for alle. Risikoen og tidspunktet for eventuell demensutvikling kan blant annet påvirkes av alder, genetiske faktorer, motoriske symptomer og andre trekk ved sykdommen.

Hva er forskjellen mellom demens ved Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer?

Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer

Demens ved Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer har mange fellestrekk, men skilles først og fremst ut fra når de kognitive symptomene oppstår i forhold til de motoriske symptomene.

Ved demens ved Parkinsons sykdom har personen en etablert Parkinsons sykdom før demens utvikles. Ved demens med Lewy-legemer oppstår demens før, samtidig med eller kort tid etter at symptomer på parkinsonisme viser seg.

De to tilstandene kan ellers ligne hverandre, blant annet ved at begge kan gi kognitiv svikt, synshallusinasjoner, variasjoner i oppmerksomhet og våkenhet, søvnforstyrrelser og motoriske symptomer.

Demens ved Parkinsons sykdom

Ved demens ved Parkinsons sykdom har personen en etablert Parkinsons sykdom før demens utvikles. Motoriske symptomer på parkinsonisme har vanligvis vært til stede i mer enn ett år før den kognitive svikten blir så uttalt at kriteriene for demens er oppfylt.

Demens med Lewy-legemer

Ved demens med Lewy-legemer oppstår demens før, samtidig med eller innen ett år etter debut av parkinsonisme. Kognitive symptomer, synshallusinasjoner, svingninger i oppmerksomhet og våkenhet eller REM-søvnforstyrrelse kan være fremtredende tidlig i sykdomsforløpet.

Demens ved Parkinsons sykdom, demens med Lewy-legemer og Alzheimers sykdom

Demens ved Parkinsons sykdom, demens med Lewy-legemer og Alzheimers sykdom kan gi flere av de samme symptomene, men det finnes noen typiske forskjeller i sykdomsforløp og symptomprofil.

Egenskap

Demens ved Parkinsons sykdom

Demens med Lewy-legemer

Alzheimers sykdom

Sentrale sykdomsforandringer

Lewy-legemer og unormal opphopning av alfa-synuklein

Lewy-legemer og unormal opphopning av alfa-synuklein

Amyloid-beta-plakk og forandringer i tau-protein

Forholdet mellom motoriske symptomer og demens

Parkinsons sykdom er etablert før demens utvikles

Demens oppstår før, samtidig med eller innen ett år etter debut av parkinsonisme

Motoriske symptomer er vanligvis ikke fremtredende tidlig i sykdomsforløpet

Tidlig kognitiv profil

Ofte vansker med oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og visuospatiale ferdigheter

Ofte vansker med oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og visuospatiale ferdigheter

Hukommelsesvansker er ofte fremtredende tidlig

Svingninger i kognitiv funksjon

Kan forekomme

Karakteristisk og kan være uttalt

Vanligvis mindre fremtredende tidlig

Synshallusinasjoner

Kan forekomme, særlig senere i sykdomsforløpet

Vanlige og ofte tilbakevendende

Mindre typisk tidlig i sykdomsforløpet

Parkinsonisme

Et sentralt trekk ved den underliggende Parkinsons sykdommen

Vanlig

Vanligvis ikke et tidlig hovedtrekk

REM-søvn-atferdsforstyrrelse

Kan forekomme og er vanlig ved Parkinsons sykdom

Vanlig og et viktig klinisk kjennetegn

Mindre typisk

Hukommelse

Hukommelsesvansker kan forekomme, men andre kognitive vansker kan være mer fremtredende tidlig

Hukommelsen kan være mindre uttalt påvirket tidlig enn oppmerksomhet og visuospatiale funksjoner

Episodisk hukommelsessvikt er ofte et fremtredende tidlig symptom

Hvorfor kan de være vanskelige å skille fra hverandre?

Demens ved Parkinsons sykdom, demens med Lewy-legemer og Alzheimers sykdom kan være vanskelige å skille fra hverandre fordi flere symptomer overlapper.

Dette gjelder særlig demens ved Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer, som begge er forbundet med Lewy-legemer og unormal opphopning av alfa-synuklein i hjernen. Alzheimers sykdom har andre sentrale sykdomsforandringer, men kan likevel gi symptomer som overlapper med de to andre tilstandene.

Det kan være vanskelig å skille sykdommene fordi:

  • kognitive symptomer som hukommelsesvansker, redusert oppmerksomhet og problemer med planlegging kan forekomme ved flere demenssykdommer
  • demens ved Parkinsons sykdom og demens med Lewy-legemer har særlig stor symptomoverlapp
  • tidspunktet for når kognitive og motoriske symptomer først oppsto, kan være vanskelig å fastslå sikkert
  • symptomer og funksjonsnivå kan variere over tid
  • flere sykdomsprosesser kan forekomme samtidig, særlig hos eldre
  • legemidler, depresjon, søvnproblemer, infeksjoner, delirium og andre medisinske tilstander kan påvirke kognitiv funksjon

Derfor bygger diagnosen på en samlet vurdering av sykdomshistorie, symptomer, funksjonsnivå, kliniske undersøkelser og relevante tilleggsundersøkelser.

Hva er tegn på demens ved Parkinsons sykdom?

Demens ved Parkinsons sykdom innebærer mer enn hukommelsesvansker. Mange får særlig problemer med oppmerksomhet, planlegging, problemløsning og romforståelse. I tillegg kan det forekomme nevropsykiatriske symptomer, søvnforstyrrelser, hallusinasjoner og endringer i atferd. For enkelte kan disse ikke-motoriske symptomene være minst like belastende som de motoriske symptomene.

Kognitive symptomer

  • Svekket eksekutiv funksjon, for eksempel vansker med planlegging og problemløsning
  • Redusert eller svingende oppmerksomhet
  • Langsommere tankeprosesser
  • Visuospatiale vansker, det vil si problemer med rom- og retningsforståelse
  • Hukommelsesvansker

Nevropsykiatriske symptomer

Hallusinasjoner og vrangforestillinger

Noen personer med demens ved Parkinsons sykdom opplever hallusinasjoner, særlig synshallusinasjoner. Vrangforestillinger kan også forekomme. Slike symptomer bør vurderes av lege, blant annet fordi både sykdommen, legemidler og andre medisinske tilstander kan bidra til symptomene.

Symptombildet varierer betydelig fra person til person, og ikke alle utvikler alle disse symptomene.

Hvis du oppdager nye eller økende kognitive, psykiske eller atferdsmessige symptomer hos en person med Parkinsons sykdom, kan det være nyttig med en medisinsk vurdering. Tidlig kartlegging kan bidra til å avklare årsaken til symptomene og hvilke tiltak eller behandlinger som kan være aktuelle. Hos alderspsykiater.no kan du bestille time for alderspsykiatrisk vurdering, rådgivning og veiledning.

Hvilke tidlige tegn kan tyde på kognitiv svikt ved Parkinsons sykdom?

Kognitive endringer ved Parkinsons sykdom kan være beskjedne i starten. De handler ikke nødvendigvis først og fremst om glemsomhet. Tidlige tegn kan blant annet være:

  • Vansker med planlegging, organisering og problemløsning
  • Redusert evne til å gjøre flere ting samtidig
  • Langsommere tankeprosesser
  • Vansker med å opprettholde oppmerksomheten
  • Problemer med rom- og retningsforståelse
  • Redusert initiativ og motivasjon

Andre ikke-motoriske symptomer, som REM-søvn-atferdsforstyrrelse, redusert luktesans, depresjon og angst, er vanlige ved Parkinsons sykdom og kan hos enkelte være forbundet med et mer komplekst sykdomsforløp. De betyr imidlertid ikke i seg selv at personen har eller kommer til å utvikle demens.

Det viktigste er om kognitive endringer utvikler seg over tid og etter hvert påvirker personens selvstendighet og fungering i hverdagen.

Hvorfor oppstår hallusinasjoner ved Parkinsons sykdom?

Hallusinasjoner kan forekomme ved Parkinsons sykdom, særlig etter hvert som sykdommen utvikler seg. Synshallusinasjoner er vanligst og kan for eksempel innebære at personen ser mennesker, dyr eller gjenstander som ikke er til stede.

Årsakene er sammensatte. Forandringer i hjernens signalstoffsystemer og nettverk for oppmerksomhet og synsbearbeiding kan bidra. Parkinsonmedisiner og andre legemidler kan også utløse eller forverre hallusinasjoner hos enkelte.

Nye eller tydelig forverrede hallusinasjoner bør vurderes av lege. Det er blant annet viktig å vurdere legemidler og utelukke infeksjon, delirium eller andre medisinske årsaker før symptomene tilskrives selve Parkinsons sykdom.

Hvordan utvikler kognitiv svikt seg ved Parkinsons sykdom?

Kognitiv svikt ved Parkinsons sykdom utvikler seg vanligvis gradvis, men forløpet varierer betydelig fra person til person. Noen utvikler mild kognitiv svikt, mens andre beholder relativt god kognitiv funksjon i mange år.

Ved mild kognitiv svikt kan personen få problemer med blant annet oppmerksomhet, planlegging, problemløsning, hukommelse og romforståelse. Endringene er målbare, men påvirker ikke personens selvstendighet i dagliglivet i vesentlig grad.

Hos noen blir den kognitive svikten etter hvert mer uttalt. Når den påvirker evnen til å fungere selvstendig i hverdagen, kan kriteriene for demens ved Parkinsons sykdom være oppfylt. Ikke alle med mild kognitiv svikt utvikler demens, og hvor raskt kognitive symptomer utvikler seg, varierer betydelig.

Normal aldring kontra mild kognitiv svikt (MCI) og demens

Ved normal aldring kan det ta litt lengre tid å lære ny informasjon, finne frem til ord eller hente frem detaljer fra hukommelsen. Slike endringer påvirker vanligvis ikke evnen til å fungere selvstendig i hverdagen.

Ved mild kognitiv svikt (MCI) er endringene større enn det man forventer ved normal aldring. Personen kan ha målbare vansker med for eksempel hukommelse, oppmerksomhet, planlegging eller andre kognitive funksjoner, men klarer fortsatt i hovedsak å fungere selvstendig i dagliglivet.

Ved demens er den kognitive svikten så uttalt at den påvirker personens selvstendighet og evne til å mestre daglige aktiviteter. Hvor mye hjelp personen trenger, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og hvilke kognitive funksjoner som er rammet.

Plutselig forvirring kontra gradvis svekkelse

Kognitiv svikt ved Parkinsons sykdom utvikler seg vanligvis gradvis over tid. Dersom en person med Parkinsons sykdom plutselig blir mer forvirret, uoppmerksom eller endrer våkenhetsnivå i løpet av timer eller få dager, bør dette ikke uten videre forklares med demensutvikling.

En slik akutt endring kan skyldes delirium. Delirium kan blant annet utløses av infeksjon, dehydrering, legemidler, smerter, forstoppelse eller andre akutte medisinske tilstander.

Akutt forvirring bør vurderes raskt av helsepersonell, fordi den underliggende årsaken ofte kan behandles.

Hvis en person plutselig blir forvirret eller får en tydelig endring i oppmerksomhet eller våkenhet, bør vedkommende vurderes raskt av helsepersonell. Kontakt fastlegen på dagtid eller legevakt på 116 117 dersom hjelpen ikke kan vente. Ved alvorlige symptomer eller dersom personen virker akutt syk, ring 113.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen demens ved Parkinsons sykdom stilles på bakgrunn av en samlet klinisk vurdering. Det finnes ingen enkelt blodprøve, hjerneskanning eller kognitiv test som alene kan bekrefte diagnosen.

Utredningen omfatter vanligvis:

  • En grundig sykehistorie og kartlegging av når de motoriske og kognitive symptomene oppsto
  • Samtale med pasienten og, når det er mulig, informasjon fra nærmeste pårørende
  • Vurdering av hvordan den kognitive svikten påvirker daglig fungering og selvstendighet
  • Kognitiv testing av blant annet hukommelse, oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og visuospatiale ferdigheter
  • Gjennomgang av legemidler og andre sykdommer som kan påvirke kognitiv funksjon
  • Blodprøver for å undersøke mulige behandlingsbare årsaker til kognitiv svikt
  • Bildediagnostikk av hjernen når dette er relevant
  • Nevropsykologisk undersøkelse i utvalgte tilfeller

Det er også viktig å vurdere andre mulige forklaringer på symptomene, blant annet depresjon, delirium, legemiddelbivirkninger, søvnforstyrrelser og andre nevrologiske eller medisinske tilstander.

Hvordan behandles demens ved Parkinson?

Demens ved Parkinsons sykdom kan ikke helbredes, men behandling kan redusere enkelte symptomer, støtte funksjonsevnen og bidra til best mulig livskvalitet. Behandlingen tilpasses den enkelte og omfatter både legemidler og ikke-medikamentelle tiltak.

Legemidler

Kolinesterasehemmere kan være aktuelle ved demens ved Parkinsons sykdom og kan hos noen bedre eller stabilisere kognitive symptomer. Rivastigmin er det best dokumenterte legemidlet ved Parkinsondemens.

Ved hallusinasjoner eller vrangforestillinger bør legen først vurdere mulige utløsende faktorer, som infeksjon, delirium og legemiddelbivirkninger. Parkinsonmedisiner kan i enkelte tilfeller bidra til psykotiske symptomer, og behandlingen kan derfor måtte justeres. Antipsykotiske legemidler må brukes med særlig forsiktighet fordi enkelte kan forverre de motoriske symptomene.

Gjennomgang av medisiner

Regelmessig legemiddelgjennomgang er viktig. Legemidler som kan bidra til forvirring, hallusinasjoner, søvnighet eller kognitiv svekkelse bør vurderes, samtidig som behandlingen av de motoriske Parkinson-symptomene må ivaretas.

Fysisk aktivitet og rehabilitering

Fysisk aktivitet, fysioterapi og ergoterapi kan bidra til å opprettholde mobilitet og funksjon. Ergoterapeuten kan også vurdere hjelpemidler og tilrettelegging av hjemmet slik at personen kan fungere mest mulig selvstendig og trygt.

Psykiske symptomer og søvn

Depresjon, angst, apati og søvnproblemer er vanlige ved Parkinsons sykdom og bør kartlegges og behandles. Støttende samtaler, struktur i hverdagen og behandling av samtidige psykiske symptomer kan bidra til bedre livskvalitet.

Regelmessig oppfølging

Behovene endrer seg etter hvert som sykdommen utvikler seg. Regelmessig oppfølging gjør det mulig å vurdere kognitiv funksjon, motoriske symptomer, psykiske symptomer, legemidler, fallrisiko og behovet for hjelp og støtte i hverdagen.

Hva kan pårørende gjøre når en person med Parkinsons sykdom utvikler demens?

Å være pårørende til en person med Parkinsons sykdom og demens kan være krevende. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan personen trenge mer støtte til kommunikasjon, daglige aktiviteter og trygghet. Noen enkle tiltak kan gjøre hverdagen lettere for både personen selv og de pårørende.

Legg til rette for god kommunikasjon

  • Snakk rolig og bruk korte, tydelige setninger.
  • Gi personen god tid til å svare og finne ordene selv.
  • Still gjerne ett spørsmål om gangen.
  • Unngå å korrigere eller argumentere dersom personen opplever hallusinasjoner eller vrangforestillinger.
  • Bekreft følelsen personen uttrykker, og forsøk å skape trygghet eller avlede oppmerksomheten dersom situasjonen blir urolig.

Gjør hjemmet tryggere

  • Reduser fallrisiko ved å fjerne løse tepper og andre hindringer.
  • Sørg for god belysning, særlig i trapper, ganger og på badet.
  • Gjør viktige gjenstander lett tilgjengelige.
  • Forsøk å opprettholde faste og forutsigbare rutiner.

Oppretthold aktivitet og sosial kontakt

  • Legg til rette for kontakt med familie, venner og andre nærstående.
  • Oppmuntre til aktiviteter personen fortsatt mestrer og har glede av.
  • Tilpass fysisk og sosial aktivitet til funksjonsnivå og dagsform.
  • Unngå unødvendig isolasjon, samtidig som personen får tilstrekkelig hvile.

Be om hjelp når behovene øker

Pårørende trenger ikke håndtere alle utfordringene alene. Fastlege, kommunale helse- og omsorgstjenester, ergoterapeut, fysioterapeut og Parkinson-sykepleier kan bidra med råd og praktisk støtte. Pårørendekurs og støttegrupper kan også være nyttige.

Dersom funksjonsnivået endrer seg, kan det være nødvendig å vurdere behovet for hjemmesykepleie, hjelpemidler, dagtilbud eller andre kommunale tjenester.

Er du pårørende til en person med Parkinsons sykdom og demens?

Det kan være krevende å stå nær en person som utvikler kognitive, psykiske eller atferdsmessige symptomer ved Parkinsons sykdom. Hos alderspsykiater.no tilbyr vi spesialistvurdering, rådgivning og veiledning til pasienter og pårørende. Du kan bestille time for konsultasjon på nett eller ved oppmøte i Oslo.

Når bør du kontakte lege?

Personer med Parkinsons sykdom bør vurderes av lege dersom det oppstår nye eller tydelig forverrede symptomer, særlig ved:

  1. Plutselig forvirring eller endring i oppmerksomhet eller våkenhetsnivå
  2. Nye eller raskt økende hallusinasjoner eller vrangforestillinger
  3. Betydelige endringer i atferd eller psykisk tilstand
  4. Økende falltendens eller tydelig forverring av gangfunksjonen
  5. Markert reduksjon i funksjonsnivå
  6. Tegn på infeksjon, dehydrering eller annen akutt sykdom

Plutselige endringer bør vurderes raskt, fordi de kan skyldes delirium, legemiddelbivirkninger, infeksjon eller andre behandlingsbare medisinske tilstander og ikke nødvendigvis en forverring av demenssykdommen.

Kontakt fastlegen dersom symptomene utvikler seg gradvis. Ved akutt forvirring eller rask forverring bør lege kontaktes samme dag. Ring legevakt på 116 117 dersom fastlegen ikke er tilgjengelig og hjelpen ikke kan vente. Ved alvorlig akutt sykdom eller fare for liv og helse, ring 113.

Konklusjon

Parkinsons sykdom betyr ikke at demens er uunngåelig. Noen utvikler mild kognitiv svikt, mens andre etter hvert utvikler demens. Hvilke symptomer som oppstår, hvor uttalte de blir og hvor raskt de utvikler seg, varierer betydelig fra person til person.

Det er viktig å kjenne igjen kognitive endringer og forstå forskjellen mellom gradvis kognitiv svikt og plutselig forvirring. En grundig vurdering kan bidra til å avklare om symptomene skyldes demens ved Parkinsons sykdom, demens med Lewy-legemer eller andre behandlingsbare tilstander.

Tidlig kartlegging, tilpasset behandling og god oppfølging kan bidra til å bevare funksjon og livskvalitet og gjøre det lettere for pasienten og de pårørende å planlegge videre. Fastlegen, nevrolog, kommunale tjenester og alderspsykiatrisk kompetanse kan være viktige støttespillere gjennom sykdomsforløpet.

Ofte stilte spørsmål om demens og Parkinsons sykdom

Hvordan kan hjemmet tilpasses for en person med Parkinsons sykdom og demens?

Reduser fallrisikoen ved å fjerne løse tepper og andre hindringer, sørg for god belysning og gjør viktige gjenstander lett tilgjengelige. Faste rutiner og et oversiktlig miljø kan gjøre hverdagen tryggere og enklere. Ved økende funksjonssvikt kan ergoterapeut vurdere behovet for hjelpemidler og ytterligere tilrettelegging.

Demens kan være aktuelt når kognitive vansker blir så uttalte at de påvirker personens selvstendighet og fungering i dagliglivet. Ved Parkinsons sykdom kan dette blant annet vise seg som problemer med oppmerksomhet, planlegging, problemløsning, hukommelse og romforståelse. Diagnosen stilles etter en samlet medisinsk og kognitiv vurdering.

Parkinsons sykdom er forbundet med unormal opphopning av proteinet alfa-synuklein og andre forandringer i hjernens nerveceller og signalstoffsystemer. Når sykdommen påvirker nettverk som er viktige for kognitiv funksjon, kan det oppstå vansker med blant annet oppmerksomhet, planlegging, romforståelse og hukommelse.

Ja. Synshallusinasjoner kan forekomme ved Parkinsons sykdom, særlig senere i sykdomsforløpet. Både selve sykdommen og enkelte legemidler kan bidra. Nye eller tydelig forverrede hallusinasjoner bør vurderes av lege, blant annet for å utelukke delirium, infeksjon, legemiddelbivirkninger eller andre medisinske årsaker.

Demens ved Parkinsons sykdom utvikler seg vanligvis gradvis etter at Parkinsons sykdom allerede er etablert. Kognitive vansker kan øke over tid og etter hvert påvirke personens selvstendighet og daglige funksjon. Forløpet og utviklingshastigheten varierer betydelig fra person til person.

Behandlingen tilpasses symptomene og funksjonsnivået. Den kan omfatte legemidler, gjennomgang og justering av eksisterende medisiner, fysisk aktivitet, ergoterapi, tilrettelegging i hjemmet og behandling av psykiske symptomer og søvnproblemer. Regelmessig oppfølging er viktig fordi behovene kan endre seg gjennom sykdomsforløpet.

Relaterte artikler